I Romsdals Budstikke tirsdag 7. desember kommer vår nye avdelingssjef ved fødeavdelingene Molde og Kristiansund, Johan Kippervik, med en uttalelse jeg vil karakterisere som uheldig: «Felles fødeavdeling kan gi vaktordninger ansatte kan leve med i en lang karriere.» Og sikter antakelig til tidligere vaktordninger med mye tilstedevakt fordelt på få gynekologer.

Her fratar Kippervik håpet fra veldig mange som kjemper for fødeavdeling i Kristiansund for bestandig. Setter han legenes ve og vel foran kvinnenes sikkerhet?

Det er grunn til å tro at mange ansatte, som jordmødre, sykepleiere og barnepleiere, ikke ønsker å pendle. De fleste ser frem til gjenåpning og derfor var timingen uheldig. Når fødeavdelingene ble midlertidig sammenslått 8. februar i år, ønsket ikke gynekologene fra Molde å pendle til Kristiansund. De syntes det var for langt og tok heller til takke med hyppige vakter i Molde.

Nå har ansatte ved begge avdelingene strukket seg langt for å gi kvinnene et så godt tilbud som mulig. Siden det er utfordrende med stor arbeidsbelastning, sier Kippervik i intervjuet at fødeavdelingen i Kristiansund skal åpne igjen, så raskt som mulig. Han sier også at det stor forskjell på å pendle frivillig fra Romsdal til Molde kontra pendle ufrivillig fra Nordmøre til Molde.

Våre fødselshjelpere ambulerer nå mellom poliklinikk, beredskap og føden i Molde. Etter 2025 må de pendle fast til Molde, dersom Kippervik får det som han vil. Men betyr det at de ansatte som nå er rekruttert til Kristiansund, skal med tiden til Hjelset?

Kippervik er tydelig på at han ønsker en felles fødeavdeling. I hans hjerte skulle nok denne ligget i Kristiansund. Han mener større er bedre fordi det samler fagkompetansen og det gir grunnlag for bedre vaktordning for legene. Helseforetaket har lagt opp til denne argumentasjonen på forhånd. Ved at de innførte obligatorisk tilstedevakt og sju-delt vakt før sammenslåingen. Noe som opplevdes unødvendig da alle andre fødeavdelinger med et årlig estimert fødselstall på mindre enn 600, løser det med hjemmevakt og fem-delt vaktordning.

En kjapp telefon til både Gjøvik føde og Volda forteller oss at dette fungerer greit. Ingen fødende har måttet vente og leger kommer når de blir tilkalt. En ordning mange leger liker, mens noen misliker, fordi det gjør det vanskelig å planlegge andre ting. Dette er løsninger som mange avdelinger ved alle de mindre sykehusene har praktisert i årevis.

For å sikre påfyll av kompetanse benyttes moderne teknologi og hospitering. Gynekologer og jordmødre blir ikke nødvendigvis bedre av å betjene flere fødende. Ved mindre fødeavdelinger får man mulighet til å følge kvinnen i hele forløpet.

Det er et strukturelt problem at det mangler fagfolk til fødselsomsorgen. Ansatte flykter vekk fra fødestuene. Kippervik har nok et poeng med vaktordningene. Betingelsene må bedres dersom fødetilbudet skal styrkes. En ny stortingsmelding vil ta for lang tid, i mellomtiden lekker fødselsomsorgen over hele landet. Det er denne følelsen av å løpe rundt i et lokale hvor det lekker flere steder fra taket, men du har bare en bøtte.

Helseforetaket kan ikke trosse regjeringas anbefaling om videreføring av fødetilbud i Kristiansund. I januar møtes helseministeren og helseforetakene i foretaksmøte. Da skal helseministeren legge frem budsjettet til hver region og vi forventer tydelige føringer på bruk av tiltakspakken på 25 millioner.

Kjerkol har tidligere vært positiv til å gripe inn og overstyre helseforetaket: 11. april 2019 på NRK, fremsnakket hun Bent Høies forgjenger, Dagfinn Høybråten, som grep inn og reddet fødeavdelingen i Gjøvik i 2012.

Nå håper vi hun gjør det samme med oss. Vi forventer også at Arbeiderpartiet lokalt konfronterer sin helseminister med betydningen av begrepet «fødetilbud.» De fleste tolker det i betydning «avdeling» altså med akutt. Sitter Arbeiderpartiet stille i båten? Det samme bør Senterpartiet lokalt gjøre overfor finansministerens gavepakke. Senterpartiet gikk tross alt til valg på fødeavdeling for alltid i Kristiansund. Stå sammen og still krav!

Bunadsgeriljaen fortsetter å kjempe for at kvinner skal bli hørt. Forsking sier at reisevei på over en time er forbundet med risiko for mor og barn. Kvinner fra Ytre Nordmøre får flere timer til sitt tilbud. Systemet bør åpne for en bedre ordning av ressursene som vil gi kvinner trygg reisevei, kontinuitet og mulighet til å føde på sitt lokalsykehus.

Det er mulig med 25 millioner. Norge har bare 45 tilbud igjen. Vi har ikke råd til å miste flere. Forsking som sier at lang reisevei er forbundet med risiko for mor og barn, bør bli tatt på alvor. Kvinner som føder ønsker en trygg, nær og personlig oppfølgning for hele familien. Dette er kriterier fødeavdelingen i Kristiansund scorer høyt på.

Så lenge helseforetaket har ansvaret er det de som må løse bemanningssituasjonen, vaktordninger og sikring av reisevei. Ikke den enkelte lege eller jordmor. Men den overordnede strukturen bestemmes av storting og regjering. Og nå har de bestemt at føden i Kristiansund skal være åpen og videreføres. Det forventer vi skjer.