Helseforetakene og dets parasitter

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Økonomidirektør Heidi Nilsen i Helse Møre og Romsdal (HMR) påpeker at helseforetaket St. Olav i Trøndelag går med overskudd mens HMR har underskudd, på tross av at HMR driver langt mer effektivt og til et lavere kostnadsnivå enn St. Olav. Dette gir Helse Midt-Norge (HMN) et håpløst forklaringsproblem, fordi paradokset skyldes inntektsfordelingsmodellen som HMN benytter.

Samtlige ordførere i Møre og Romsdal har skrevet under et brev som ber HMN rette opp denne skjeve inntektsfordelingen som tydelig har favorisert Trøndelag. På Sunnmøre har noen gått enda lenger, og ber om at den gjelden som HMR har opparbeidet seg til HMN på grunn av denne skjevfordelingen må slettes. I prinsippet medfører det at den foreslåtte nye inntekstfordelingsmodellen som gir HMN flere hundre millioner ekstra hvert år, skal få tilbakevirkende kraft. De som mener dette er bl.a. ordfører Eva Vinje Aurdal (Ap) i Ålesund og stortingsrepresentant Sylvi Listhaug (Frp) fra Sunnmøre. De hevder at HMR har gått glipp av milliard-beløp.

Denne systematiske nedprioriteringen av HMR har også gitt seg utslag i en gedigen underfinansiering av det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal (SNR). Kostnadsrammen er satt av HMN, men har vist seg å avvike fra markedsprisen så mye at første anbudsrunde ble avbrutt, og nå står man over tilsvarende sprik i runde nummer to. Men rammen er vedtatt, og den forventer vi at SNR skal holde, sier adm. dir. Stig A. Slørdahl i HMN. Dermed står HMN overfor enda et paradoks. De vil ikke endre kostnadsrammen for SNR, men det finnes ingen entreprenør som vil bygge til den prisen.

Det eneste man har oppnådd med to års utsettelse og tilhørende ekstrakostnader er altså at SNR er blitt «knadd» for å redusere byggekostnaden, men fortsatt langt utenfor rekkevidde til å bli bygd. Det diskuteres gulvflater uten gulvbelegg. Det er foretatt enorme reduksjoner i areal, selv i disse tider der smittevern og avstander står øverst på enhver dagsorden. Og kapasiteten er minsket, slik at selv med redusert befolkningsvekst frykter mange korridorpasienter, noe flere nye sykehus har opplevd fra første dag.

På Nordmøre brukes alt dette som argumenter for å stoppe byggingen av SNR. Særlig Bunadsgeriljaen, som nylig åpent har vedgått at deres agenda er å stoppe fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal, jobber nå for å utøve aktiv dødshjelp for SNR. Tidligere hevdet de at aksjonen kun dreide seg om å bevare fødeavdelingen i Kristiansund fram til SNR var ferdig. I den perioden greide Bunadsgeriljaen også å påvirke stortingsflertallet til å detaljstyre sykehusene med drift av fødeavdelingene både i Kristiansund og Molde. Det har resultert i ambulerende drift mellom de to avdelingene, og tvunget fram ekstrem vikarbruk, slik at fire jordmødre og fire gynekologer fra Sverige og Danmark nå går rett på jobb på fødeavdelingen i Kristiansund uten å ha vært i karantene.

Nordmøre bruker St. Olav som sitt lokalsykehus, som et resultat av den skammelige aksjonen for misbruk av fritt sykehusvalg, der hensikten er å skade økonomien til eget helseforetak for å stoppe byggingen av et nytt sykehus. Denne årelatingen av HMR rammer alle pasientene, også fødende og barn, uten at det bekymrer Bunadsgeriljaen.

Adm. dir. Øyvind Bakke i HMR anslår at kostnadene ved disse pasientlekkasjene til St. Olav utgjør 50 mill. årlig. Siden St. Olav driver langt mindre kostnadseffektivt enn HMR, må HMR betale mye mer for disse pasientene enn om de ble behandlet i HMR. Denne ekstrakostnaden blir selvsagt ansett som en bonus hos aksjonistene for fritt sykehusvalg, som støttes av ordførere på Nordmøre, der samtlige også trakk seg fra samarbeidsavtalene med HMR.

St. Olav har ekstra store kostnader bl.a. som følge av stordriftsulemper, og krever dette kompensert i en ekstra pott utenom inntektsfordelingsmodellen. Svært mange er mot en slik ekstrapott. Når Nordmøre også bruker St. Olav som sitt lokalsykehus, så øker disse problemene for St. Olav.

På Sunnmøre krever enkelte at endringene i inntektsfordelingsmodellen i HMN skal ha tilbakevirkende kraft, men de har ikke foreslått at HMN skal øke kostnadsrammen som er øremerket for SNR. Isteden truer ordfører Aurdal i Ålesund med at kostnadssprekken for SNR vil ramme sykehusene på Sunnmøre. Hun sier at om det blir brukt mer penger ett sted, så må det brukes mindre andre steder i helseforetaket, og er krystallklar på at man ikke kan ta noe fra sykehuset i Ålesund. For å krympe SNR ytterligere, så foreslås det i nyhetsartikkelen i Sunnmørsposten (SMP) at man benytter ledig kapasitet i Ålesund som har en hel etasje ubrukt, samt i Kristiansund.

Samme advarsel gis på lederplass i SMP, som sier at det vil ramme helsetilbudet i hele fylket og gå ut over investeringene ved de andre sykehusene. Heller ikke i lederen blir det gjort noe forsøk på å skille mellom øremerkede og ikke øremerkede bevilgninger, og kostnadsrammen synes å være hogd i stein. Isteden advarer avisen mot at den uoppnåelige kostnadsrammen skal føre til en ny sykehusstrid, der man beholder mest mulig av sykehustilbudet i Kristiansund for å spare penger på byggingen av SNR på Hjelset. En slik løsning vil gi dyrere drift, og derved ramme sykehusene på Sunnmøre.

Den eneste som har autorisasjon til å behandle pasienten, i dette tilfellet helseforetakene, er helseministeren. Han har tidligere presisert at det er HMN som har fastsatt kostnadsrammen for SNR, det er dermed HMN som må foreta eventuelle justeringer. Det er HMN uvillig til. De som ønsker å stoppe SNR trenger bare å kunne vise til røde tall. Om helseministeren ikke ønsker at disse skadene og lidelsene skal vedvare, må han igangsette behandling umiddelbart. Ellers vil røde tall kontinuerlig bli fremprovosert.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken