Helseberedskap til alle innbyggere

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Norges Bygdeungdomslag har vært opptatt av beredskap lenge. I disse dager er det mer aktuelt enn på flere tiår: Koronaepidemien setter beredskapen vår på prøve. Regjeringen har innført de strengeste restriksjonene for det norske samfunnet siden 2. verdenskrig. Bygdeungdommen støtter bredt forankra politiske tiltak for å sikre helseberedskapen. Samtidig vil vi komme med våre innspill til debatten i en tøff tid.

I året som gikk var det stort folkelig opprør rundt i landet for bedre helseberedskap lokalt. For eksempel fikk ordet «Bunadsgerilja» andreplass i kåringen av årets ord 2019. I november ble det arrangert fakkeltog for opprettholdelse av Nes legekontor i Hedmark. Snåsa har kun ambulansetjeneste på dagtid på hverdager. Ambulanseflykrisen i Finnmark er ennå ikke avklart. Og eksemplene er mange flere. 2. mars skrev NTB om at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har påpekt at den desentraliserte beredskapen ikke er høyt nok prioritet, og at det er dårlig samarbeid mellom offentlige etater. Dette må vi gjøre noe med.

I helsesektoren er det bygd nye, flotte bygg flere steder i landet for å samle nødetatene eller andre tjenester. Det blir planlagt flere nye, større, sammenslåtte sykehus. Effektivisering, profesjonalisering og spesialisering er argumentasjonen. Samtidig gir det sentralisering av folk, utstyr og kompetanse. Det kan vi leve med så lenge responstiden, ventelistene og avstandene er korte nok. Vi forutsetter at alle innbyggere skal ha god helseberedskap. Vi krever for eksempel at alle kvinner får god svangerskapsoppfølging, og at det er en funksjonell følgetjeneste til alle som bor mer enn én time fra en fødeavdeling.

Akuttberedskap avhenger av kort responstid og god ledelse når ulykker skjer. I dag er det for lite ressurser og for stor oppdragsmengde. For ofte er brannvesenet først på plass ved utrykning, framfor politi og ambulanse. Belastningen og ansvaret går dermed ofte på kommunene i stedet for staten, og staten skyver regninga over på kommunene. Vi ønsker forsvarlig utrykningstid for nødetatene.

I Norges Bygdeungdomslag sin politiske plattform krever vi «at alle innbyggere skal ha nærhet til nødetater, herunder politi, brannvesen og akuttmedisinske tjenester». Vi står på dette kravet. Beredskapen skal føles trygg. Koronasmitten har tatt med frykten for «hva hvis …» eller «tenk om …» inn i hjemmene til oss alle. Vi mener at akuttpsykiatrien må styrkes, slik at det er umiddelbar hjelp å få uansett hvor og når. Dette er ikke tida for å spare på tiltak for beredskapen.

Norges Bygdeungdomslag krever at det blir tatt hensyn til avstand mellom hjem og hjelp i utbedring av beredskapsplaner. Det må videre være fastlegeordninger med god nok kapasitet uansett hvor man bor, og kort ventetid mellom konsultasjon og videre undersøkelser og behandling ved sykehus. Et viktig sted for samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og lokale helsetilbud er lokalmedisinske sentre, og disse må prioriteres. God helseberedskap er tryggheten vi alle avhenger av, særlig når vi ser hvor sårbare vi kan være og hvor raskt helsesituasjonen kan endre seg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken