Magefølelsen

TARMEN: Bakteriene i tarmen er i forskernes søkelys etter at flere studier har vist at de betyr mye for helsen. 
FOTO: 
ALDECA-
studio

TARMEN: Bakteriene i tarmen er i forskernes søkelys etter at flere studier har vist at de betyr mye for helsen. FOTO: ALDECA- studio

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Det er ikke bare hjernen som styrer psyken. Nå fatter forskere stadig mer interesse for tarmen.

DEL

Tarm og hjerne jobber sammen allerede fra et svært tidlig tidspunkt, påpeker medisiner og forsker Giulia Enders, i bestselgerboken «Sjarmen med tarmen». Hun beskriver hvordan begge organene er involvert i vårt aller første følelsesregister: Babyer elsker følelsen av å være mette, blir fortvilet når de er sultne og sutrer når de har luftsmerter. Trygge personer gir mat, skifter babyenes bleie og hjelper dem med å rape. Ettersom vi blir eldre, blir også andre sanser viktige, men forbindelsen mellom tarm og hjerne vedvarer. Nå er forskere blitt oppmerksomme på hvordan noen psykiske plager kan kobles til tarmen i vel så stor grad som hjernen.

– Det er et paradigmeskifte som har skjedd de siste, si, fem årene, sier Arnold Berstad, professor emeritus ved Universitetet i Bergen og seniorforsker ved Unger-Vetlesens institutt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Han har særlig sett et skifte i synet på årsakssammenhengen mellom angst og depresjon på den ene siden, og irritabel tarm på den andre.

– Mens man tidligere trodde at psykologiske faktorer var årsaken, mener man i dag at det er omvendt; at tarmen er årsaken, sier han.

Mange nerver

Enders beskriver hvordan tarmen har ufattelig mange – og annerledes – nerver, i forhold til de andre organene i kroppen. Her finnes signalstoffer, materialer til isolering av nerver og koblingsmåter. Gjett hvilket organ som er det eneste med like stort mangfold? Nemlig, det er hjernen.

«Hvis tarmen bare var ansvarlig for å transportere næring og få oss til å rape fra tid til annen, ville et så godt utbygget nervesystem være en underlig sløsing med energi», skriver hun, og beskriver tarmen som en kjempestor vev: «den fornemmer vårt indre liv og arbeider i det underbevisste».

Via den sentrale vagusnerven formidles signaler mellom tarmen og hjernen, og beskjedene går begge veier.

Gir antibiotika skylden

Omtrent 15 prosent av den norske befolkningen lider av såkalt irritabel tarm (IBS). De sliter med luftplager, vekslende løs og hard avføring, ofte slim, og varierende magesmerter, ofte rett før avføring. De har også ofte angst og depresjon, og har ofte blitt avskrevet med nettopp det.

Doktorgraden til Ragna Lind, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, fra 2010 støtter opp under at IBS ikke kan tilskrives psykiske plager.

– Angst og depresjon kunne ikke forklare mage-tarmproblemene blant personene vi undersøkte, forteller hun.

Berstad går enda lenger:

– Mikrobene i tarmen påvirker ikke bare psyken, men de er trolig også en hovedårsak til allergier og autoimmune tilstander, sier han, og viser til at det blant annet er registrert sammenhenger mellom ME og IBS.

Skyldes bakterie

Han sammenlikner det med magesår.

– Man trodde lenge at årsaken var psykosomatisk, men så fant man at det skyldtes en bakterie.

Han ser antibiotikakurer som en vesentlig årsak til feil tarmbakterier.

– Særlig de nye typene antibiotika, og ved gjentatte kurer. Da får man bakterier man ikke skal ha i tarmen, og etter en stund får man også lite serotonin. Man blir tåkete i hodet, og tarmen blir lammet. Maten renner gjennom uten styring. Så sover man dårligere og blir sliten. Etter hvert ser vi at mange blir overfølsomme overfor lys, lyd, lukter og bråk. Det gir også gjerne utslag psykisk, med lett angst og tristhet. Det hele blir ikke lettere av at man aldri får noen diagnose, og at man ikke blir tatt alvorlig, sier han.

Forsking på tarmen

Angst og depresjon: I 2011 eksperimenterte forskeren John F. Cryan m.fl. på svømmende mus. En mus som plasseres i et lite kar med vann, og ikke rekker ned til bunnen, vil fortsette å svømme. Men mus med depressive tendenser svømmer ikke like lenge som andre, og er mer sårbare for stress. Cryan m.fl. tilførte den ene halvdelen av musene bakterien Lactobacillus rhamnosus (JB-1), noe som reduserte stress og angst- og depresjonssymptomer. Hvis forskerne kuttet vagusnerven mellom tarm og hjerne, var det imidlertid ingen effekt av tarmbakterien.

Studien bekreftet slik at vagusnerven er essensiell for kommunikasjonen mellom tarmbakterier og hjernen. Funnene viser også den viktige rollen bakterier spiller i kommunikasjonen mellom tarm og hjerne, og støtter opp under at tarmbakterier kan ha betydning for angst og depresjon.

(Kilder: John F. Cyran m.fl.: «Ingestion of Lactobacillus strain regulates emotional behavior and central GABA receptor expression in a mouse via the vagus nerve» (PNAS, 2011) og Giulia Enders: «Sjarmen med tarmen»)

Hjerneaktivitet: Den første studien om effekten av tarmpleie på friske menneskehjerner ble publisert i 2013. Etter fire ukers inntak av en blanding av bestemte bakterier, var flere områder i hjernen tydelig forandret, blant annet alle områder relatert til bearbeidelse av følelser og smerte. I et annet eksperiment blåste forskere opp en liten ballong i tarmen til deltakerne, samtidig som bilder ble tatt av hjerneaktiviteten. Hos mennesker med irritabel tarm utløste oppblåsingen tydelig aktivitet i et emosjonelt område av hjernen der man vanligvis bearbeider ubehagelige følelser. Hos kontrollpersonene ble det ikke registrert noen unormal hjerneaktivitet.

(Kilde: Giulia Enders: «Sjarmen med tarmen»)

Utmattelse og fibromyalgi: I 2012 studerte Arnold Berstad m.fl. 84 personer som var henvist til en mage-tarm-ekspert på grunn av udiagnostiserte mageplager som de selv mente skyldtes at de ikke tålte noen typer mat. Alle unntatt én fikk diagnosen irritabel tarm (IBS). Hele 85 prosent hadde symptomer som vitnet om kronisk utmattelsessyndrom (ME), og 71 prosent viste symptomer på fibromyalgi. (Kilde: A. Berstad, R. Undseth, R. Lind & J. Valeur: «Functional bowel symptoms, fibromyalgia and fatigue: A food-induced triad?», i Scandinavian Journal of Gastroenterology, 2012.)

Artikkeltags