Gå til sidens hovedinnhold

Havoppdrett og energiopptak

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hybride anlegg for havoppdrett og energiopptak fra vind og bølger.

Flytende vindkraft i Norsk Økonomisk Sone er et alternativer til vindturbiner på Haramsøya og på andre fjell lang kysten.

Equinor sitt flytende vindkraftanlegg i Skottland har hatt utnyttelsesgrad på 57% i 2020.

Teknologien som kombinerer havoppdrett med energiopptak fra vind og bølger kan skape industriarbeidsplasser som utnytter kompetansen fra oljevirksomheten.

Nordlaks sin havmerd, Jostein Albert, viser hvilke dimensjoner det er snakk om, og vindturbiner på denne type anlegg kan skaffe oss både mat og energi.

Jostein Albert er bygget i Kina, men hvorfor bygger vi ikke havmerdene i Norge?

Bildet viser et hybrid oppdrettsanlegg og er et alternativ til Jostein Albert, hvor bølgekraftverket lager et tett stålskjørt ned til 30 m. Denne merden har 13 enkeltmerder, og rommer totalt mellom 10 000 og 20 000 tonn laks. Størrelsen på vindturbinene bestemmer størrelsen på merden, og avstanden bør være slik at vindturbinene ikke skjermer for hverandre.

Når oppdrett forsvarer 2/3-deler av investeringskostnadene kan vindkraft fra flytende anlegg bli like billig som vindkraft på land.

Anleggene kan ligge på dypt vann, og er derfor ikke i konflikt med fiskeriinteressene.

Oljevirksomheten har skaffet oss en formue på 11000 mrd., men burde vi ikke ha litt dårlig samvittighet når pengene er fra virksomhet som bidrar til global oppvarming?

70% av jordoverflaten er hav, og beregninger viser at bare litt av energien i vinden og bølgene dekker verdens energibehov, og er det ikke denne type arbeidsplasser vi ønsker oss?

Kommentarer til denne saken