Nettavisen: En samlet norsk lakse- og oppdrettsbransje var i harnisk etter at regjeringen onsdag foreslo å innføre grunnrenteskatt på havbruk med en effektiv sats på 40 prosent, skriver Nettavisen.

Geir Ove Ystmark, sjef i Sjømat Norge, uttalte at han var sjokkert, og mente at forslaget kan blir starten på slutten for oppdrettsnæringen langs kysten. Både Ystemark og andre påpekte at Regjeringens forslag er en gavepakke til utenlandske produsenter.

– Det finnes ingen andre land i verden som har en slik skattlegging. Resultatet vil bli utfasing av investeringer fra Norge til andre land. Vi gir fra oss ledertrøya, uttalte sjefen i oppdrettsnæringens bransjeorganisasjon til Nettavisen.

– Det går så det griner

Men før sjokkreaksjonene på den bebudede skatten kom, har det gått godt i oppdrettsbransjen, som har høyere eksporttall enn noen gang før. I 2021 nådde norsk sjømat nye eksportrekord - den lyder på 121 milliarder kroner.

Samtidig har prisen på norsk laks også tatt et solid vak oppover, viser en prissammenligning: Salmalaks er siden oktober i fjor opp med hele 25 prosent, mens den gjennomsnittlige prisøkningen på mat er på rundt 8-10 prosent.

Tallgrunnlaget for prissammenligningen er fra supermarkedet Meny og nettbutikken Oda.

– Innkjøpsprisen på laks har økt. Det er tydelig hvis du ser på tallene fra fiskebørsen Fish Pool. Det har gjort det dyrere for oss å kjøpe inn laksen fra produsentene.

Det sier Tor Erik Aag, kommersiell direktør i Oda, lavprisbutikken på nett, til Nettavisen. I fjor var gjennomsnittsprisen litt over 58 kroner, mens den hittil i år er 86 kroner.

– Det går så det griner for lakseindustrien, når etterspørselen er så stor som den er nå, medfører det at prisene øker, sier Aag.

Forventer mer prisøkning

Aag opplyser at det ikke bare er Salmalaks som har gått opp i pris, men laks generelt. Han vil ikke svare på om Oda har økt sine marginer på laks.

– Alle produktene fra Salma har økt i pris, noe som skyldes kostnadsøkninger inn til oss. Vi øker ikke vår inntjening, selv om prisene øker – tvert om. Av hensyn til konkurranseloven kan vi ikke kommentere fremtidig priser, ei heller knyttet til innføring av lakseskatt, sier Nina Horn Hynne, kommunikasjonssjef i Meny.

Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop, bekrefter overfor Nettavisen at økte innkjøpspriser og urolige markeder er årsaken til prisøkningen.

– I lys av innføringen av lakseskatt, vil dere sette opp prisene ytterligere på disse produktene?

– Produsentene har foreløpig ikke oversikten over hvordan prisene vil bli, men det forventes at det kan komme en prisøkning. Men her er det tilbud og etterspørsel som vil bestemme hvor mye prisene vil gå opp i fremtiden, det vil tiden vise, sier Kristiansen.

Lakseskatt

Forslaget gjelder for produksjon av laks, ørret og regnbueørret. De nye skatteinntektene vil ligge på angslagvis 3,65–3,8 milliarder kroner årlig. Inntektene skal fordeles likt mellom likt mellom staten og kommunesektoren.

Et bunnfradrag på 4.000 til 5.000 tonn gjør at det kun er de fem største aktørene som vil bli omfattet av skatten.

Blant selskapene er shippingmagnat, John Fredriksens selskap, Mowi og Gustav Widzøes Salma. Fredriksens selskap Mowi er blant verdens største innen fiskeoppdrett.

– Gode tider driver prisene opp

Ifølge tall fra SSB har prisen på fryst fisk gått i været. Oppgangen må også ses i lys av den generelle prisstigningen på mat som er 10 prosent på ett år.

Espen Kristiansen, seksjonssjef for prisstatistikk i SSB, uttalte tidlig i september til Nettavisen at en hypotese er at forbrukere som normalt gikk på restaurant for å spise fisk, startet å lage fisk hjemme da restaurantene var koronastengt.

– Da restaurantene åpnet igjen fortsatte man likevel å tilberede fisk hjemme. Derfor ble det dobbelt opp, sa han, og la til:

– Man skal ikke se bort i fra at den gode tiden for norske fiske-eksportører er med på å drive prisene opp her hjemme også.