Gå til sidens hovedinnhold

Hans Nielsen Hauge – en forretningsmann før sin tid

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hans Nielsen Hauge var en forretningsmann før sin tid, som gjennom sin kristne tro trodde på et bærekraftig næringsliv i et solidarisk samfunn. Vi trenger mer Hauge i næringslivet.

3. april i år var det 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født på Rolvsøy i Fredrikstad kommune. Det er i dag tydelige spor i Norge etter Hans Nielsen Hauges virke.

Hauge mente at et kristent samfunn skulle være et fellesskap av likestilte og likeverdige mennesker. I sine skrifter har Hauge vært opptatt av at samspillet mellom forskjellige yrker skulle tjene helheten i samfunnet. Ingen skal behøve å tigge, lide nød eller være uten arbeid, men alle skulle ha nok å gjøre.

Hauges samfunnsvisjon var solidarisk, samtidig som han vektla individet. Han står som et lysende eksempel i norsk historie på mulighetene for positiv samfunnsforvandling som ligger i de kristne grunnverdiene, når de etterleves i praksis. Og det er faktisk mulig å mene at Hauge i praksis var en foregangsmann for velferdssamfunnet Norge.

I en tid med liten sosial mobilitet i Norge, var det ikke underlig at Hauge hadde appell hos dem han møtte. Det var noe frigjørende og myndiggjørende ved Hauges budskap. Bevegelsen han skapte ga mennesker håp om en bedre fremtid.

Hauge la vekt på alles personlige ansvar for å bruke sine evner og talenter i det godes tjeneste. Til sammen skapte dette en endring i mentaliteten til store deler av folket som var viktig i demokratiseringen av Norge på 1800-tallet. Myndiggjøring gjennom kunnskap er fremdeles en viktig del av internasjonalt bistands- og utviklingsarbeid, så her kan vi trygt si at Hauge var langt forut for sin tid.

God allmennkunnskap

Det var viktig for Hauge at vanlige folk skulle kunne lese oppbyggelig litteratur på egenhånd. Han utfordret embetsstandens kunnskapsmonopol, gjennom å skrive en rekke bøker og trykke disse i stort opplag på egne trykkerier.

Siden lese- og skriveferdighetene var dårlige mange steder, drev haugianerne med omfattende lese- og skrivetrening. Han løftet også frem viktigheten av god allmennkunnskap i befolkningen.

Hauge var opptatt av den kristnes samfunnsansvar. Han gjorde seg til talsperson for arbeideres rettigheter: Arbeidsgiver hadde plikt til å gi arbeidere rettferdig lønn i rett tid.

Ofte så Hauge nye muligheter til næringsvirksomhet på stedene han besøkte. Motivasjonen var å finansiere bevegelsen og skape nye arbeidsplasser. Han ledet selv etableringen av mer enn 30 bedrifter, blant annet spinnerier, gruveselskap, trykkerier, bokbinderier, rederier, salt-kokeri og handel. Hauge hjalp også til med finansiering, eller rekruttering av ledere, til etableringen av en rekke andre bedrifter.

Et levende eksempel er Devold-fabrikken i Ålesund. Devold-fabrikken har sine røtter i industrialiseringen og haugianismen på slutten av 1700-tallet. Den ble grunnlagt i 1853 av Ole Andreas Devold. Han grunnla også et av landets første kraftverk for elektrisk strøm som gjorde at fabrikken i en periode var selvforsynt med strøm. Devold fikk på den måten det første elektriske lyset på Sunnmøre.

I Hauges ånd

Vi står i dag overfor store utfordringer og næringslivet spiller en nøkkelrolle. Vi må omstille norsk økonomi for å møte klimakrisen og for å nå bærekraftmålene. Det må også være et mål at varer som importeres til Norge ikke er produsert gjennom barne- og slavearbeid, andre kritikkverdige arbeidsforhold, eller måter som truer miljøet eller krenker menneskerettighetene.

Vi trenger et næringsliv som tar forvalteransvaret på alvor, slik Hauge gjorde: et næringsliv som ikke har økonomisk profitt som eneste mål, men som også utøver samfunnsansvar, som viser omtanke for alle sine ansatte, som tar ansvar for sin næringskjede og viser forståelse for at vi alle må ta et personlig ansvar i dette livet.

Kort sagt: Vi trenger et næringsliv inspirert av Hans Nielsen Hauge.

Kommentarer til denne saken