– Gutta Rasmus og Terje er sinna på kvinnfolk i bunad. Sinna på Kristiansund og sinna på alle som mener noe annet enn dem

Av
DEL

LeserbrevDet er forståelig, men å påberope seg en slags nobelhet i disse koronatider, ved å peke på oss som utnyttere av situasjonen, faller på sin egen urimelighet. I verste fall slår det bare tilbake på dem selv.

«Nobel er den som ikke trekker andres motiver i tvil, men heller argumenter for sin egen sak».

Idefaserapporten fra 2014 som Eidsvik skrev, er det vel ikke så mange som har lest. Eidsvik gikk som kjent av, samme året, og rapporten ble i full fart endret. Det som ble sagt før lokaliseringsvalget var at sykehusene i Kristiansund og Molde skulle slås sammen.

Vi vet allerede nå at barneavdelingen ikke er planlagt videreført, selv om det i en periode tilsynelatende var opp til ny vurdering (Pediatritilbudet i Helse Møre og Romsdal; HMR 2017).

Helseforetaket har også sagt at de vil i størst mulig utstrekning unngå doble funksjoner og doble vaktfunksjoner i det lokale helseforetaket, men også i helseregionen sett under ett. Helseforetaket har også et ofte uttrykt mål om økt poliklinisk virksomhet/dagbehandling. I dette ligger at både funksjoner og vaktfunksjoner i sykehusene i Kristiansund og Molde ikke nødvendigvis blir med inn i et eventuelt nytt SNR.

Under overskriften «Usikker på om de klarer å gjøre sjukehuset billig nok» (Rbnett.no 25. mars 2020) ble enda en ny skisse for SNR presentert, men fortsatt er prisen for høy og de er usikre på om de klarer å komme «ned dit vi skal være» ifølge prosjektdirektør SNR Johan Arnt Vatnan.

Trafikkulykker rett utenfor inngangen til sykehuset i Kristiansund vil medføre at pasienter kjøres eller flys til et annet sykehus. Dette fordi traumefunksjonen som var i Kristiansund , plutselig havnet i Molde. Og dette skulle som kjent bare være midlertidig ...

Det er nå en pågående pandemi som ingen vet resultatet av. Det vi vet per i dag, er at det er for få intensivsenger i Norge, det mangler smittevernutstyr og at det i en periode var rundt 10.000 sykehusansatte som var satt i karantene. Studenter, tidligere helseansatte og pensjonister er nå bedt om å melde seg.

Det varsles at pre-hospitale tjenester er sårbare. Sykehus og legevakter reorganiseres og planlagte operasjoner utsettes. Det har vært virusutbrudd også etter Spanskesyken; Fugleinfluensa (1997 og 2013), SARS (2003), Svineinfluensa (2009), MERS (2010), Ebola (Vest Afrika 2015 og Kongo 2019), Zika (Sør-America 2017) og pest (Madagaskar 2018). I rapporten «Analyser av krisescenarioer» (DSB feb 2019) skriver DSB at «Scenarioene Pandemi og Legemiddelmangel skårer høyt både med hensyn til overført sannsynlighet og konsekvens.» Likevel er det først etter at koronaviruset begynte å spre seg i Norge at sykehusene klargjøres for å ta imot flere syke. I Mo ble fødeavdelingen stengt da en ansatt var mistenkt smittet av koronaviruset.

En felles fødeavdeling for Nordmøre og Romsdal ville i en slik situasjon medført at fødende måtte henvendt seg til Ålesund eller Trondheim. Dette gjelder for øvrig pasienter ved alle avdelinger. Man ville raskt oppdaget at ambulansetjenesten ikke er dimensjonert for slike situasjoner.

Siden vi ser dette behovet for beredskap nå under pandemien, vil vi understreke hvor viktig det er å vente med endringer i funksjoner og beslutninger om sykehusstruktur før evalueringen er klar. Helseministeren ser også behovet for å ta lærdom av dette med i videre arbeid. Revideringen av nasjonal helse og sykehusplan, som var oppsatt til behandling 2. april, er utsatt og til Dagens Medisin 29. mars skriver han at han «er enig med Nakstad (red.anm; fungerende assisterende direktør i Helsedirektoratet) at tiden for å ta den store evalueringen og få en kunnskapsbasert vurdering av hva vi kan lære av denne situasjonen og hvordan vi skal være enda bedre forberedt for fremtiden, er etter vi er igjennom dette».

Da bør man jo i realiteten sette alle prosjekter og vedtatte endringer på vent.

Bunadsgeriljaens agenda er å sikre et trygt fødetilbud. Etter at vedtaket om fellessykehus ble fattet viser ny forskning (Hilde M. Engjom, MD, DTM&H; Nils-Halvdan Morken, MD, Dr Med; Even Høydahl, Cand Polit; Ole F. Norheim, MD, Dr Med;Kari Klungsøyr, MD, Dr Med; American Journal of Obstetrics & Gynecology; AUGUST 2017) at reisetid over en time til sykehus øker risikoen for både mor og barn og at å komme til et større sykehus ikke oppveier konsekvensene av reisevei.

Uavhengig av lokalisering av et fellessykehus vil flere kvinner få reisevei over en time til fødeavdeling og dermed økt risiko. Bunadsgeriljaen ønsker å hindre at babyer dør og at mor får komplikasjoner som en direkte følge av lang reisevei – derfor ønsker vi også å bevare føde og akutt i Kristiansund. Dette kan man selvfølgelig være uenige i.

Men det er en demokratisk rett å kjempe for å unngå – etter vår mening – unødvendig risiko som lengre reisevei medfører.

Et vedtak gjort under andre forutsetninger og på et lavere kunnskapsnivå er nødvendigvis ikke et godt vedtak i dag. Bør det ikke da revurderes?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags