Glemt i nazi-tåka

Kaibakken dannet aksen for gjenreisningen av Kristiansund etter krigen. Harry B.A Strand, tidligere journalist og kommentator i Adresseavisen, mener det er på tide at Kristiansund hedrer planleggeren, Sverre Pedersen.

Kaibakken dannet aksen for gjenreisningen av Kristiansund etter krigen. Harry B.A Strand, tidligere journalist og kommentator i Adresseavisen, mener det er på tide at Kristiansund hedrer planleggeren, Sverre Pedersen.

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Kronikk: Ingen bauta, statue eller et minnesmerke. Ingen gate eller plass kalt opp etter seg. Det er skjebnen til den kanskje fremste byplanlegger i det forrige århundre, arkitektprofessor Sverre Pedersen, i Kristiansund - byen han anså som et av sine hovedverk etter gjenreisingen som startet i 1940.

80 år etter den tyske bombingen later byen til å ha glemt sin sjefsplanlegger fullstendig. Kristiansund kommune bekrefter, etter velvillige undersøkelser av tilgjengelig dokumentasjon, at det ikke finnes noen offentlig markering av Sverre Pedersen. Og det foreligger ingen offisiell begrunnelse for det som synes som en åpenbar forsømmelse. Fortielsen har sin mest nærliggende forklaring i den realitet at Sverre Pedersen samarbeidet tett med nazistene under hele okkupasjonen. Men han ble ikke straffedømt, og han fikk Kongens fortjenstmedalje i 1961 som belønning for sin særs samfunnsnyttige innsats.

Ble utestengt

Problemet i ettertiden var den moralske dommen og fordømmelsen. Den dømmende makt var Norske arkitekters landsforbund, og dommen var tre års utestengelse. Det var en streng straff på moralsk grunnlag. Den var på nivå med straffen nazi-arkitekter fikk, og Pedersen var ikke medlem av partiet eller erklært nazist. Men det er selvsagt hevet over tvil at han samarbeidet tett med naziregiment, som sjef for «Brente steders regulering», som under okkupasjonen hadde ansvaret for å gjenreise en rekke steder tyskerne hadde bombet: Elverum, Molde, Kristiansund, Steinkjer, Bodø, Narvik, Alta, Hammerfest, Kirkenes – for å nevne noen.

Byplanprofessoren hadde sans for monumental naziarkitektur i en tid hvor funksjonalismen hadde fått fotfeste her i landet. Men han var nok ikke motstander av funkis. For han samarbeidet tett med byarkitekt i Kristiansund fram til 1942, Arne Korsmo, en av landets fremste funksjonalister. Korsmo ble straffet med ett års utestengelse av arkitektforbundet.

Tolket terrenget

Utformingen av Kristiansund er en tydelig illustrasjon på kombinasjonen av funkisstil og det monumentale, rett nok justert både slik og sånn. Sverre Pedersen var en meget sentral aktør i den mest dramatiske brytningstiden for norsk arkitektur og byplanlegging. Hans unike bidrag var at han alltid tolket terrenget, landskapet og topografien inn i byrommet. Han åpnet byen mot omgivelsene og tok landskapet inn.

Fra toppen av den uvanlig brede hovedgata i Kristiansund, Kaibakken, går blikket mot havna, via Nordsundet mot Tustnastabbene. Og deler av fjellene ble rammet inn av stålbuen på Nordsundbrua, som byen altså fant grunn til å rive til erstatning for en rett strek. Kaibakken møter Langveien i rett vinkel, og den brede parkgata har en rett linje mot Freikollen i det fjerne. Men i dag er mye av grunntanken visket bort, i likhet med bymiljøet langs kaikanten som har flyttet ut av byen.

I en tid hvor statuer og minnesmerker blir revet og vandalisert mer eller mindre historieløst rundt om i verden, har Kristiansund en mulighet til å gå den motsatte veien. Reise en bauta over sin byplanlegger: Sverre Pedersen. Det kan markere en form for forsoning 80 år etter bombingen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken