LO diskuterer i disse dager sekstimersdagen, en sak som har vært løftet av Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Miljøpartiet de Grønne og dermed kan få flertall på Stortinget ved et eventuelt regjeringsskifte til høsten. Fremtidsutsiktene til norsk økonomi tilsier at vår største utfordring vil være at vi får færre i yrkesaktiv alder som skal støtte opp under stadig flere pensjonister, samtidig som oljeinntektene faller.

Høyres svar på dette er å skape mer, og inkludere flere i arbeidslivet. Skal vi beholde velferdsstaten slik vi kjenner den, så må flere jobbe mer og stå lenger i arbeid. I dag er vi fire arbeidstakere per pensjonist. Når vi blir færre i yrkesaktiv alder som skal holde velferdsstaten oppe for oss alle, så kan jo ikke svaret være at alle skal jobbe mindre.

Det sier seg selv at med mindre oljeinntekter og et forslag om å jobbe mindre, så går ikke finansieringen i hop. Enten må vi kutte radikalt, eller radikalt øke skattebyrden for arbeidstakere og norsk næringsliv for å betale for dette. Økt skattebyrde for næringslivet betyr mindre penger til å ansette flere. Økt skatt for arbeidstakere betyr at det lønner seg mindre å jobbe. Igjen, det går ikke i hop.

Høyres klare prioritering for å få Norge ut av krisa er å skape mer og inkludere flere i arbeidslivet. Det er folk som er i jobb, som finansierer velferden vår. Vi lever ikke av olja i dag, men av hverandres arbeid.

Vi må jo nesten spørre LO om det er meningen at folk skal jobbe mindre og gå ned i lønn, det vil si mer fritid og dårligere råd. Med lavere inntekt blir det også mindre i skatteinntekter og mindre penger til å finansiere velferden vår. Eller skal vi jobbe mindre på samme lønn?

Verken offentlig sektor eller norske bedrifter har råd til å ansette flere for å gjøre samme jobb. Man ansetter jo flere for å kunne gjør mer. Vi har i dag mangel på sykepleiere og lærere. Det blir ikke mer omsorg eller kunnskap i skolen av å redusere arbeidstiden til de som er der.

Tidligere har vi brukt økt produktivitet per arbeidstaker gjennom bruk av ny teknologi til å faktisk redusere arbeidstid. Fremover trenger vi økt produktivitet per arbeidstaker for å kompensere for at vi nettopp blir færre i yrkesaktiv alder som skal understøtte flere pensjonister, samtidig som oljeinntektene faller.

Vi må skape mer og inkludere flere i arbeidslivet, og flere må jobbe mer og stå lenger i arbeid dersom vi skal opprettholde dagens velferdssamfunn. Sekstimersdagen gir mindre, ikke mer, velferd.