Geriljakrigere snubler i eget minefelt

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Høgskolelektor Ingrid Uthaug svarer i et avisinnlegg direktør Stig Slørdahl i Helse Midt-Norge og helseminister Bent Høie angående deres respons på Bunadsgeriljaens utredning utarbeidet av Kommunekonsult og de selv.

Slørdahl sier at Bunadsgeriljaens argumenter er kjente. Av dette slutter Uthaug at han ikke bestrider noen av disse argumentene. Dette er en fundamental kortslutning, utsagnet kan på ingen måte tas til inntekt for en slik tolking. En godvillig tolking kan være at direktøren for HMN ikke umiddelbart ønsker å starte en polemikk med Bunadsgeriljaen. Men man kan på ingen måte fastslå at han ikke vil bestride geriljaens argumenter, selv om han ikke umiddelbart påpeker og begrunner eventuelle uenigheter.

Uthaug bringer følgende utdrag fra Høie sin beskrivelse av rapporten fra Kommunekonsult: den «bygger på en del avvikende forutsetninger i forhold til det omfattende og tidkrevende utredningsarbeidet som ble gjort i forkant av beslutningen om ett felles sykehus i Nordmøre og Romsdal.» Men Høie sitt svar inneholdt også følgende: «Saken er fulgt opp gjennom omfattende planer og konsekvensutredninger, hvor blant annet lokalisering, innhold, samfunnseffekter og økonomisk bærekraft er vurdert og kvalitetssikret.» Disse uttalelsene er i sum nærmest en total avvæpning av Bunadsgeriljaen og deres rapport.

Uthaug tar så for seg et par ulemper ved lang reisevei for fødende, og registrerer med bekymring at Slørdahl synes å akseptere dette. Det hadde hjulpet på troverdigheten om Bunadsgeriljaen en gang i blant forsøkte å se helhetlig på fødetilbudet. «Nils-Halvdan Morken, leiar i Norsk gynekologisk foreining, synest fokuset på nærleik til sjukehuset har vore for stort i diskusjonen så langt. – Kvaliteten i fødselsomsorga trumfar over kort reiseveg, seier Morken.» https://www.nrk.no/mr/meiner-bunadsgeriljaen-fokuserer-for-mykje-pa-kort-reiseveg-til-foden-1.14744149

Klinikksjef på Kvinneklinikken ved St. Olavs hospital, Kjell Åsmund Salvesen, etterlyser også mer helhetlige vurderinger rundt fødeavdelingene: «…man kan stille spørsmål ved nytteverdien av en jordmor i følge og beredskapstjeneste, satt opp mot en forsvarlig bemanning ved fødeavdelingen.» https://www.nrk.no/trondelag/arbeiderpartiet_-alle-jordmodre-bor-fa-tilbud-om-heltids-stilling-1.15174496

Færre ansatte

Bunadsgeriljaens rapport fremholder økt pasientlekkasje, og Uthaug hevder overfor direktør Slørdahl i HMN at dette vil medføre reduserte inntekter. Så lenge pasientene forblir innen HMN er inntektene upåvirket for HMN. Helseminister Høie påpekte under rettssaken at SNR ikke hadde bærekraft på lokalt nivå (HMR), men på regionalt nivå (HMN). Det er HMN som mottar lånet for SNR, og som er ansvarlig for gjennomføringen av fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal.

Høie om rapport fra Bunadsgeriljaen: – Den bygger på en del avvikende forutsetninger

– Økonomien er så dårlig at løsningen er å se på sykehusene på nytt

– Sykehus i begge byene er mest lønnsomt

Uthaug minner helseministeren på at de tidligere utførte analysene viste at reiseveier i sum er minst med to sykehus. Dette er da også hensyntatt i de konsekvensvurderinger og kvalitetssikringer som allerede er foretatt. Om de samfunnsøkonomiske analysene skal ta hensyn til effekten av tap av arbeidsplasser ett sted, så må man samtidig ta hensyn til effekten av økte arbeidsplasser et annet sted. Det kan dessuten stilles spørsmålstegn ved i hvor stor grad man mister arbeidsplasser, ettersom reiseavstanden for ansatte til det nye fellessykehuset er akseptabel fra begge byene.

Uthaug har helt rett i at et fellessykehus vil medføre behov for langt færre ansatte enn det de to sykehusene har tilsammen i dag. Men hennes konklusjon «Fagmiljøet blir slik sett ikke større og mer robust som tidligere utredninger bygger på.» er komplett ubegripelig. Hun ser ut til å anta at det tidligere fagmiljøet var samlet, og ikke spredt på to ulike sykehus. De tidligere fagmiljøene ved de to sykehusene i Kristiansund og Molde var hver for seg små i forhold til ved det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal. Å konkludere med at fagmiljøet ved fellessykehuset ikke blir større og mer robust er enda en logisk skivebom.

Dessverre overser Uthaug den viktigste konsekvensen av at det er behov for langt færre ansatte med et fellessykehus, ut over den opplagte kostnadsbesparelsen, nemlig at det blir langt lettere å rekruttere fagpersoner. Rekruttering av fagpersoner til sykehusene er i dag et stort nasjonalt problem, og da er det svært fornuftig å velge en løsning som gjør rekrutteringen til alle faglige stillinger enklere. Det taler for fellessykehus, ikke for to sykehus.

Tar helt feil

Uthaug stiller et spørsmålstegn ved kvalitetssikringen Høie nevner, og viser til at fem fødestuer blir til tre. I 2019 var det 1179 fødsler ved sykehuset i Ålesund, hvor det er 4 fødestuer. Det blir nesten 295 fødsler pr. fødestue pr. år. Med 3 fødestuer ved det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal på Hjelset, skulle det gi en årlig kapasitet på over 880 fødsler pr. år. I 2019 var det 336 fødsler ved sykehuset i Kristiansund og 420 i Molde, til sammen 756 fødsler i Nordmøre og Romsdal. Det er langt mindre enn kapasiteten på 880 fødsler som 3 fødestuer gir. Uthaug tar altså helt feil i sin bekymring for reduksjonen av antall fødestuer – det er stor overkapasitet ved den planlagte fødeavdelingen i fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal på Hjelset. Da det var vannlekkasjer ved sykehuset i Ålesund, så ble en del fødende sendt til Volda. I den perioden var det flere fødende i Volda enn i Kristiansund og Molde til sammen. I Volda er det bare 2 fødestuer, og de hadde 515 fødsler totalt i 2019. Der er det altså bare mulig å ha 2 samtidig fødende. Og likevel hadde de i en periode flere fødsler enn i hele Nordmøre og Romsdal til sammen.

Avslutningsvis er Uthaug bekymret for at SNR fortsatt ligger 203 mill. over kostnadsrammen. Hun viser til at det allerede har vært foretatt reduksjoner i areal for å redusere byggekostnaden, og at dette arbeidet fortsetter. Uthaug konkluderer dermed med at planene for det «påtenkte» fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal fortsatt ikke er ferdig. Ingen av disse reduksjonene er foretatt med utgangspunkt i den store forventede pasientlekkasjen som Bunadsgeriljaens rapport stadig nevner. Burde ikke Uthaug påpeke at pasientlekkasjene åpner opp for ytterligere reduksjoner, og dermed bringe kostnadene ned på nivå med den rammen som er gitt?

Logisk brist

Som jeg har nevnt er det flere logiske feilslutninger og mange motstridende argumenter som slår bena under hverandre i Uthaug sitt svar til Slørdahl og Høie. Høgskolelektor Uthaug må ved semesterslutt sensurere en del eksamensbesvarelser. Da bør hun kunne avdekke slike logiske brister og selvmotsigelser langt bedre enn det hun har gjort her.

At Uthaug bruker begrepet «påtenkt» om SNR et par måneder før byggestart er ganske betegnende. Det ble «påtenkt» i 2010 da helseminister Strøm-Erichsen (Ap) stoppet byggingen av nytt sykehus for Romsdal på Eikrem. Helseminister Støre (Ap) besluttet i 2012 at det skulle bygges et fellessykehus. Da var det ikke lenger bare en tanke, men et vedtak. Først etter lokaliseringsvedtaket i desember 2014 med helseminister Høie (H) kom protestene. Noe som ettertrykkelig viser at det var lokaliseringen, og ikke beslutningen om fellessykehus, som er grunnlaget for kampen mot fellessykehuset. Troverdigheten blir deretter. Geriljakrigerne står nå alene igjen på en forlatt slagmark, og vådeskuddene florerer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken