Gå til sidens hovedinnhold

Går vi baklengs inn i sykehus-fremtiden?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har fulgt sykehusdebatten gjennom Tidens Krav, og leste nå Molde-ordførerens bekymring for at en instruksjon fra Stortinget om å gjenåpne fødeavdelingen i Kristiansund skulle føre til lavere kvalitet både i Molde og Kristiansund. Ser man på kartet over Møre og Romsdal er Kristiansund nærmere et midtpunkt mellom de store sykehusene i Ålesund og Trondheim, og geografisk burde dette gi pasientene en kortere avstand til lokalsykehuset. En god og logisk løsning for å adressere ordførerens bekymring er å flytte fødeavdelingen i Molde til Kristiansund, og gi et klart budskap om at den vil forbli i Kristiansund uavhengig av nytt sykehus.

Jeg leser at det distriktspsykiatriske senteret i Kristiansund skal kuttes ned fra 18 til 13 ansatte, mens tilsvarende enhet i Molde ikke skal røres. Det er vel to tolkninger av dette, den positive er vel at den psykiatriske helsesituasjon i Kristiansunds-området er bedre enn i Molde og at senteret har en bedre effektivitet, den andre tolkningen er at så mye som mulig skal sentraliseres i Molde skritt for skritt.

Rotete prosjekt

Diskusjonen om fødeavdelingene er vel bare en av mange utfordringer knyttet til sykehushistorien i Møre og Romsdal. Den økonomiske rammen for det nye Hjelset-sykehuset er blitt betydelig utvidet, og Skanska som en totalentreprenør er forkastet. Skanska er vel en entreprenør som ikke skjønner sykehusdirektør Bakke & co eller andre lokale politikere når det gjelder hvordan et slikt prosjekt skal gjennomføres, eller kan det være motsatt? Hele prosjektet fremstår som svært rotete, og hvor svarene er gitt på forhånd; flytt alt til Molde selv om kostnadene eskalerer og avstandene mellom sykehus og folk øker.

Les også

– Nå må Høie rett og slett gjøre jobben sin

Nå skal man få bedre kontroll ved at prosjektet deles opp i flere mindre kontrakter, ref. sykehusdirektør Bakke. All erfaring tilsier at å sette sammen flere mindre prosjekter til et stort prosjekt er svært krevende for byggherren, som da sitter med den fulle kontroll og ansvar. Sjefredaktør Arve Brekkhus i fagbladet Byggeindustrien tviler på at prisen blir lavere, og ikke minst kostnadene med å organisere totalprosjektet vil bli langt høyere. Er dette regnet med i totalkosten, synliggjort og risikovurdert? Innehar helseforetaket i Møre og Romsdal relevante kompetanser og ressurser til å administrere dette oppdelte, og nå langt mer kompliserte prosjektet?

Lite relevant?

Slik jeg leser historien ble det første vedtaket om nytt sykehus på Hjelset tatt i 2014, 7 år har gått og enda er ikke prosjektet startet. Mye har skjedd på disse 7 årene. Den medisinske vitenskap er i dag på et helt annet nivå enn i 2014, som gir nye muligheter for hvordan helsetjenesten kan organiseres. Moderne IKT-teknologier, som også har utviklet seg betydelig de siste 7 årene, gir gode muligheter for et bedre distribuert helsestell, er dette forstått og hensyntatt?

Les også

– Når statsråder har vondt i viljen sin, så er det ikke grunnlag for å ha tillit til statsråden lenger. Da reiser Stortinget mistillitsforslag.

Jeg tror alle kan enes om at nærhet til viktige helsetjenester er både viktig og riktig. Kanskje trenger vi flere mindre enheter nærmere folk støttet av store sentraliserte enheter som St Olavs hospital, for de mer komplekse situasjonene.

Er konseptene bak Hjelset-sykehusprosjektet fortsatt relevante?

Trenger en bred gjennomgang

Helseforetaksmodellen er tuftet på at sykehusregionene skal driftes som en bedrift basert på vanlige bedriftsmodeller, og typisk med mange lag av ledere. Sykehus er for kunnskapskrevende og komplekse til å bli styrt ut fra bedriftsøkonomiske systemer. Vi må se på helse som en nasjonal sak direkte underlagt våre øverste myndigheter støttet av våre helsefaglige myndigheter og andre helsekompetente enheter. Koronasituasjonen illustrerer dette med all mulig tydelighet. Det er tydelig at sykehusene ikke var forberedt på en alvorlig pandemi, og bedriftsmodellen feilet. Her var det helt nødvendig med topptung politisk styring støttet av våre helsefaglige kompetanseenheter. Når vi kan se tilbake på korona-perioden bør læringen føre til en bred gjennomgang, inkludert helsetjenestens struktur, logistikk og prosesser slik at vi neste gang kan håndtere en tilsvarende, og kanskje en verre pandemi-situasjon bedre. Dette må også spilles inn i sykehusdiskusjonen i Møre og Romsdal.

Er det riktig å starte på nye store sykehusprosjekter før vi har lært av denne erfaringen og forstått konsekvensene?

Går vi baklengs inn i fremtiden?

Kommentarer til denne saken