Etablering av gode og framtidsretta samferdselsløsninger er det aller viktigste i arbeidet med næringsutvikling, bosetting og for å få på plass attraktive og velfungerende bo-, arbeidsmarkeds- og serviceregioner. Regionene må henge sammen! Helhetlig og langsiktig tenking med forutsigbarhet er avgjørende om en skal lykkes!

Situasjonen fylkespolitikerne våre nå står overfor, med fare for kraftige kutt i fergetilbudet i Møre og Romsdal, beskriver på mange måter det samme misforholdet mellom dagens fergetilbud her i fylket, og en dårligere nasjonal fergestandard som grunnlag for manglende statlig finansiering, som vi har hatt helt siden forvaltningsreformen fra 1. januar 2010. Da overførte staten 20 fylkesvegfergestrekninger til fylkeskommunen. Deretter har vi hatt en vedvarende statlig underfinansiering som framstår som en ansvarsfraskrivelse uten sidestykke fra alle regjeringer (Stoltenberg, Solberg og nå Støre), totalt uforståelig all den tid at riksvegfergene (som staten selv har ansvaret for) er finansiert opp fullt ut for den reelle kostnaden til enhver tid, mens finansieringa av fylkesvegfergene kun har vært oppjustert etter den generelle prisveksten på omkring 3 prosent pr. år!

Finansieringsgapet er nå minst 200 mill. kr årlig mellom fylkeskommunens forbruk og summen staten er villig å betale!

Her bør også påpekes den statlige underfinansieringa av merutgiftene ved overgangen til miljøferger, som et samla Storting påla fylkeskommunene gjennom krav om lav- og nullutslippsteknologi ved nye anbud – for å sikre det grønne skiftet! Fylkeskommunen har fulgt opp disse påleggene fra sentralt hold, og tatt store økonomiske løft for å få miljøferger og nødvendig infrastruktur på plass. Det er bra at Stortinget vedtar strenge og helt nødvendige nasjonale miljøkrav for framtidig fergedrift, men det må samtidig også være et soleklart nasjonalt ansvar å følge opp med økonomiske rammer for fergedrifta som i langt større grad hensyntar kostnadsøkningene både p.g.a. miljøtilpasninger og nødvendige kapasitetsøkninger begrunnet i sterk trafikkvekst, slik situasjonen har vært i mange år i vårt fylke!

Kuttene som er annonsert – og ute på høring fra fylkeskommunen – er ikke bare enkeltkutt, men representerer rasering av et fergetilbud som er kjempa fram «bit for bit» over årtier! Ei nedbygging med dramatiske konsekvenser for kyst- og øysamfunna våre, ja for hele regionbygginga! Det vil i så fall sette oss flere tiår tilbake, og er totalt uakseptabelt!

Statlige myndigheter mener at vi i Møre og Romsdal har et for godt fergetilbud – langt over den statlige standarden! Derfor vil ikke staten dekke det nevnte gapet på 200 mill. kr, og vi får klar beskjed om å redusere tilbudet vårt med 20 – 30 prosent!

Det som i denne sammenheng kan være interessant å se nærmere på, er hvorfor MR har et «for godt» fergetilbud, og som forhåpentligvis er god voksenopplæring for politikere og byråkrater i Oslo-gryta:

1. For over 20 år siden (2001), så kommunene Aure, Smøla, Tustna og Kr.sund seg nødt til å forskuttere midler til opprustning av fergekaiene på Seivika og Tømmervåg for legge til rette for ei større ferge på Talgsjøen. Sterk trafikkvekst over tid, lange fergekøer med gjenstående biler gjorde dette nødvendig for sikre oss at 87-bilersferga «Glutra» kom på plass her fra høsten 2002, noe som betød en dobling av kapasiteten!

2. Egen fergestrategi for Møre og Romsdal:

I forbindelse med overgangen til anbudsregime på fergefronten i 2005, utarbeidet fylkeskommunen – i samarbeid med deler av Statens vegvesen – en ny fergestrategi med offensiv fergestandard for vårt fylke. Denne ble vedtatt av fylkestinget i desember 2005.

Her ble staten v/vegdirektoratet utfordret m.h.t. den totale standarden på ulike fergestrekninger i hele Møre og Romsdal. Med fylkets vedtatte fergestrategi i lomma, greide en å få Vegdirektoratet (som hadde ansvaret for anbudene fram til 2010) til å legge prinsippene våre til grunn for det framtidige tilbudet (åpningstid, frekvens og kapasitet) ved utarbeidelse av en rekke fergeanbudspakker i ulike deler av fylket.

De såkalte «flyfergene», som konkret handlet om å utvide åpningstidene for ferga morgen og kveld, slik at næringsliv, pendlere og øvrig befolkning i øysamfunna kunne ta første og siste fly uten overnatting, er et godt eksempel på dette!

Jeg husker for øvrig veldig godt at jeg med god hjelp av samferdsels- og ordførerkollega Dagfinn Ripnes, fikk kjempa gjennom ekstra midler i fylkestinget til oppstart av flyfergene fra sensommeren 2007, med bl.a. tidligere morgenavgang og utsatt kveldsavgang på fergestrekningene Sandvika-Edøya og Seivika-Tømmervåg. Etter flere omkamper med staten, kom disse permanent på plass fra nyåret 2011. Dette var samtidig med at vi fikk to ferger på Talgsjøen!

3. Fergeanbud for Nordre Nordmøre ble igangsatt fra januar 2012. I tillegg til to 50-bilers ferger på Seivika – Tømmervåg, og halvtimes avganger, fikk vi erstattet gamle «Tustna» fra 1977 med den nye 50-bilers ferga «Edøyfjord» på Smølaruta, og dermed nesten dobling av kapasiteten der over natta!

4. Men – den egentlige fergerevolusjonen kom ved anbudsrunden for dagens fergetilbud. «Nordmørspakken» som omfattet de fem fylkesvegfergestrekningene på Nordmøre, ble vedtatt i fylkestinget i 2017, og igangsatt fra årsskiftet 2019/2020.

Med bakgrunn i erfaringer og to underlagsrapporter som ut fra trafikkstatistikk og prognoser konkluderte med klart behov for økt kapasitet og frekvens, utarbeidet undertegnede sammen med Kristin Sørheim et forslag med offensive og framtidsretta anbudskrav.

Et opplegg med nødvendige krav både m.h.t. kapasitet, fartøykvalitet, miljø, frekvens og åpningstid. Dette fikk etter hvert full tilslutning i samferdselsutvalg, fylkesutvalg og fylkesting!

Resultatet kjenner vi: Fem nye miljøferger med god kapasitet, «sømløs» korrespondanse, to-fergetilbud med halvtimes avganger – også på lørdager, på Nordre Nordmøre, samt en ny 50-bilers miljøferge på sambandet Kvanne-Rykkjem. I tillegg investerte fylkeskommunen i nødvendige oppgraderinger av infrastruktur (fergekaier) i størrelsesorden 300 mill. kr, hvorav statens eneste bidrag var et tilskudd på ca. 50 mill. kr gjennom ENOVA.

5. Sterk trafikkvekst:

Disse gradvise forbedringene over en 20-årsperiode har kommet på plass som følge av hardt administrativt og politisk arbeid i fylkeskommunen med konkret dokumentasjon av behovet for et samla sett styrka fergetilbud. Dette gjelder hovedsakelig økt næringsaktivitet og verdiskaping, som igjen har gitt seg utslag i stor trafikkvekst på fergene med voksende køer og mangedobling av gjenstående biler sammenlignet med andre fylker.

På de to fergestrekningene på Nordre Nordmøre har trafikkøkninga vært særlig synlig:

Ser vi tilbake på perioden 2000 – 2010, viser fergestatistikken at økninga på Talgsjøen og Edøyfjorden var på henholdsvis hele 60 og 80 prosent! Denne tendensen har fortsatt, og på Edøyfjorden har trafikkøkninga ligget på omkring 5 prosent pr. år - flere ganger høyere enn gjennomsnittet for fylket som helhet.

Disse punktene viser hvorfor Møre og Romsdal - som landets største fergefylke - som et minimum må har det fergetilbudet vi har pr. i dag. Kuttforslagene vil få uante negative konsekvenser for både enkeltkommuner og regioner, og der fylkeskommunen blir totalt avskiltet som regionbygger!

Et hjertesukk til slutt:

Kampen for økte bevilgninger til ei underfinansiert fergedrift har i alle år vært en tverrpolitisk kamp, uavhengig av regjeringskonstellasjon i Oslo. Derfor overrasker det meg at aviser og TV-skjermer nå nesten daglig fylles av Sp- og Ap-politikere i vårt fylke som er sjokkert over den stadig økende underfinansieringa av fergedrifta, da de samme politikerne – godt støttet av dagens finansminister – lovte å fikse dette like etter valget i 2021!