Ketil Strand Andersen skriver i TK lørdag 16. oktober et innlegg der han bl.a. konkluderer med at bare 4,2 prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt og at det lille Norge kan gjøre i kampen mot klimaendringene er forsvinnende lite.

Det gir meg en sjanse til å gå litt dypere inn i deler av materien og vise at de såkalte klimarealistene ikke helt har skjønt hva dette handler om. I en artikkel i tidsskriftet «Global and Planetary Change» ble det 2018 argumentert for at kun 4,3% av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt og at bare 15% av økningen i CO2 konsentrasjonen skyldes menneskeskapte utslipp. Og siden dette kun utgjør 16 ppm av dagens CO2 nivå på 410 ppm, så mener altså også KSA at menneskeskapt CO2 ikke kan være viktig for klimaendringene. Artikkelen ble møtt med forundring og raskt imøtegått av et oppklarende tilsvar i samme tidsskrift «Comment on «Scrutinizing the cycle and CO2 recidence time in the atmosphere .»

Isotopanalyser (det er tre varianter av grunnstoffet karbon og endringer i forholdet mellom dem, både i atmosfæren, biosfæren og hydrosfæren som følge av bruk av fossilt brennstoff kalles Seusseffekten) viser at 4 % av de atmosfæriske CO2-molekylene kommer fra fossile brennstoffer. Men så bommer KSA og andre «realister» dessverre fullstendig.

All karbon på jorda er naturlig og en del av karbonkretsløpet. I de 200 årene vi har brukt fossile brensler har mange av disse molekylene endt opp i planter, i havet og i jordsmonnet. De inngår som en naturlig del av kretsløpet mellom atmosfæren, havet og atmosfæren. Spørsmålet som må stilles er derfor ikke hvor mye menneskeskapt CO2 som er i atmosfæren per nå, men hvor mye brenning av fossil brensel i 200 år har hatt å si for økninga av ppt i atmosfæren. Sagt med andre ord: Iskjernemålinger viser at CO2 innholdet i atmosfæren før den industrielle revolusjon var på ca.280 ppm. I dag er den på ca. 410 ppm, og hele denne økninga på 40% kan kun forklares med at vi har tatt for oss av fossile brensler som har ligget i bero i hundretusener og millioner av år. Ingen av de såkalte naturlige forklaringene, solenergi, vulkanutbrudd etc, kan på noen som helst måte forklare denne økninga. All seriøs forskning peker utvetydig på brenning av fossil brensel. (Sammenhengen mellom CO2 og temperaturstigning er nå så avklart at jeg ikke her gidder å argumentere, men heller viser til Dag O. Hessens bok «Verden på vippepunktet» og Bjørn H. Samset som vel har samlet det meste av hva vitenskapen vet om emnet i sin bok av året «2070».)

Siv Kari Lauvset, forsker, Uni Research og Bjerknessenteret, skriver følgende: En kan lure på hvorfor dette er en diskusjon i det hele tatt. Drivhuseffekten øker uavhengig av om CO2 skyldes menneskelig aktivitet, økning i antall vulkanutbrudd eller mer utgassing fra havet…

Det endrer imidlertid ikke det faktum at CO2 signaturen fra menneskelige utslipp ses både i atmosfæren, i havet og i biosfæren. Og da er det vårt ansvar som mennesker å prøve å rydde opp»

Og så må en selvsagt diskutere på hvilken måte denne oppryddinga best kan gjøres. Storstilt satsing på elektrifisering av sokkelen, synes iallfall å være et gedigent feilspor. Men å sitte stille i båten og peke på alle andre, er en sikker vei til forliset. Norge er nok et lite land, men et av landa som har profitert mest på fossile brensler. Og om vi som er blant klodens rikeste ikke skal kunne bidra, hvem skal vi forvente vil bidra da?

Les også

TK og klimatiltak