Norge har en lang kystlinje på over 100.000 kilometer – som skal forsvares. Men blir den det i dag? Mange mener nei, blant annet den tidligere sjefen for Sjøheimevernet, Svein Jacobsen. SHV ble nedlagt – for angivelig å spare penger – etter et vedtak i 2017. Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet stemt for. Man sparte hele 80 millioner kroner som skulle styrke forsvaret i nord. Kystvakten og droner skulle erstatte SVH. Men planene om innkjøp av droner ble skrotet på grunn av prisen.

Sjøheimevernet bestod blant annet av 130 båter – mange av dem hurtige, dykkere og over 2000 soldater. De skulle vokte havner i byene og viktige anlegg som oljesentralen på Mongstad. Forsker ved Sjøkrigsskolen Ståle Henriksen mener at dette var en kjempetabbe, og Venstres Ole Elvestuen mener at SVH skulle vært utviklet og ikke nedlagt.

Mange viktige verdier ligger som kjent langs kysten, for eksempel olje og gass samt strøm- og nettkabler. Her går det en stor russisk båttrafikk, og enkelte sivile skip kan også ha andre oppdrag. Det spørs om ikke fraværet av Sjøheimevernet gjør Norge mer sårbart, og gjør det lettere for russerne i tilfelle en væpnet konflikt. Mange har – dessverre - en klokkertro på høyteknologi. Men et forsvar krever også soldater på bakken, og i dette tilfelle mannskaper på mindre hurtiggående fartøyer som lett kan kontrollere vår lange kyst. Krigen i Ukraina viser at soldater med høy kampmoral fortsatt spiller en ikke ubetydelig rolle.

Les også

Vi trenger et maritimt kystforsvar

Les også

Fregattvåpenet svekket

Les også

Kystberedskapen svekket