«For korpset er lokal forankring og tilhørighet avgjørende for å lykkes»

Er ikke korpset lokalisert på skolen er det vanskelig å rekruttere nye korpsbarn, skriver gruppen Tustna Storstue.

Er ikke korpset lokalisert på skolen er det vanskelig å rekruttere nye korpsbarn, skriver gruppen Tustna Storstue.

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Så får han kanskje rett da, unggutten som ble spurt om han kom fra Tustna. «Tustna, nei!», svarte han, en smule indignert. «Nei, æ kjæm fra Aure sentrum! D e jo itj’nå som foregår på Tustna.»

Tustna skolemusikk har blitt husløse. Når de to gjenværende skolene på Tustna ble sammenslått, finner ikke Aure kommune lenger rom til å huse skolemusikken under samme tak som skolen. Uten å gi korpset tilbud om erstatningslokaler.

For korpset er dette kritisk. VI trenger egnede og permanente lokaler til øving og til oppbevaring av utstyr. Vi trenger trygghet for at vi har et sted å være slik at vi kan holde på med det vi er ment å gjøre: spille musikk, rekruttere nye aspiranter, skape sosialt fellesskap og musikkglede i lokalmiljøet der vi bor. Uten egnede lokaler frykter vi at rekrutteringen stopper opp. Mister vi flere årganger med aspiranter vil tonene dø ut og 17.-maitoget snart være lydløst.

Gjør rekruttering vanskelig

Enkelte i den kommunale administrasjonen mente det ville være en god idé at korpset kjøpte Leira skole for en billig penge. Så kunne kommunen leie av korpset for å ha et sted på Tustna til å huse frivilligsentralen en dag i uken. Det høres kanskje ut som et godt tilbud, men ved nærmere ettertanke er hele forslaget faktisk temmelig absurd. Skal en frivillig organisasjon være den som sørger for at kommunen har hus til å oppfylle sine forpliktelser overfor sine innbyggere? Skal ansvar – og bekymring – for nødvendige inntekter til drift og vedlikehold skyves over på frivilligheten? Hvor mange basarer og frivillig innsats vil det kreve av korpsets medlemmer?

Ifølge voksenopplæringsloven har alle som driver kurs i regi av studieforbundet Folkeuniversitetet rett til gratis bruk av offentlige undervisningslokaler eller undervisningslokaler der driftsutgiftene dekkes av det offentlige. I praksis betyr dette at korps som får tildelt VO-midler gjennom NMF har krav på et tilbud om offentlige lokaler. Slik som for eksempel Tustna skolemusikk.

For korpset er lokal forankring og tilhørighet avgjørende for å lykkes. Er ikke korpset lokalisert på skolen er det vanskelig å rekruttere nye korpsbarn. Vi etterlyser et mandat fra kommunens side til skoleledelsen: Korpsene i kommunen skal høre til på sin skole og være forankret i lokalmiljøet. Å ta driften ut av nærmiljøet strider mot prinsippene et skolekorps er bygget på – skolekorpset hører til der skolen er. Skolen har vært en viktig samarbeidspart for korpset – i mer enn 50 år. Skolekorpset er en del av skolen – aller tydeligst er vel dette i barnetoget 17. mai og i kirken på julaften.


«Tar man ikke vare på korpsene, men legger dem ned, blir det stopp i rekrutteringen til det profesjonelle musikklivet. Blåserne i landets symfoniorkestre har alle en fortid i skolemusikken.»

Arve Tellefsen


Samtidig som skoler, bibliotek og ungdomsklubb legges ned på Tustna og den ene skolen som er igjen areal effektiviseres til å knapt nok ha plass til sin egen virksomhet, har etter sigende Aure kommune planer om å kvitte seg med alle kommunale bygg på Tustna som kan være egnet til å drive kulturvirksomhet. Korpset trenger egnede lokaler på Tustna, der vi er, der skolen er. Å sende barna til andre enden av kommunen for å ha korpsøvelse er ikke et alternativ. Barna har allerede lang nok reisevei til skolen, om de ikke skal bruke ytterligere 1-2 timer av sin våkne tid til forflytning for å delta på fritidsaktiviteter. Dette vil kreve mer av foreldre og vanskeliggjøre driften av korpset. Ingen foreldre vil la barna delta i et korps som krever så mye oppfølging. Som igjen vil gjenspeile seg i rekrutteringen.

Om Leira skole og det gamle kommunehuset på Gullstein selges, finnes det ikke noen kommunale bygg på Tustna som frivilligheten i den sørlige delen av kommunen kan benytte. Korps, ungdomsklubb, bibliotek og andre lag og organisasjoner som trenger tak over hodet for å drive sin virksomhet er overlatt til sin egen skjebne.

Aure har ikke et samlende sentrum som er naturlig tilgjengelig for alle innbyggerne i kommunen. Aure består av en grendestruktur med mindre tettsteder med spredt beliggenhet. Dette kan ikke politikere og kommuneadministrasjon endre på, uansett hvor mange vedtak de fatter. En av fordelene med spredt bosetning er lokalt engasjement i nærmiljøet og følelsen av tilhørighet. Dette er vi tjent med å opprettholde. Derfor er det fornuftig å satse på geografisk spredning av kulturarenaer og ikke satse alt på ett kort i en ende av vår langstrakte kommune.

Sosialt fellesskap

Korpsvirksomhet er frivillig aktivitet drevet på dugnad og ilden til lokale ildsjeler. Frivillighet er en bærebjelke i et samfunn og spiller en viktig rolle som samfunnsbygger. Deltakelse i frivillige organisasjoner fremmer sosialt fellesskap, gir læring og kunnskap og bidrar til å utvikle demokratisk kompetanse. Frivillig arbeid gir mennesker muligheten til å utvikle seg selv, føle at de er til nytte og har en meningsfylt tilværelse. Det er en arena for samhandling som ikke kan overvurderes. Frivillig aktivitet skaper identitet, verdier og levedyktige lokalsamfunn og nærmiljø.

Lov om offentlige styringsmakters ansvar for kulturvirksomhet slår fast at kommunen skal sørge for «… økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemiddel og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt.». Det er kommunens ansvar å legge til rette for frivilligheten. Det er kommunens ansvar å sørge for at alle deler av Aure kommune har attraktive lokalsamfunn der folk ønsker å bosette seg. Det er kommunen som må ta ansvar for sine innbyggere. Se dem, støtte dem.

Den primære målsetningen må være å skape en kommune der mennesker trives, der en får rom til å delta og bidra. Barn og unge, så vel som voksne og eldre, i kommunen er en ressurs. Det er mange kommuner som har gått i den samme effektiviseringsfella som Aure kommune, som har spart seg til fant på innbyggernes bekostning. Men det finnes også mange eksempler på det motsatte. Noen kommuner skjønner at innbyggerne er kapitalen som skal gjøre dem rikere, og som vet at kapital må forvaltes for å vokse. Som tar høyde for frivilligheten og sine lovfestede plikter når kommunale bygninger skal bygges eller rehabiliteres. Aure kommune klarte ikke å se så langt når Tustna barne- og ungdomsskole ble rehabilitert.

Ikke for sent å snu

Men det er ennå ikke for sent for Aure kommune å snu.

Hva om Aure kommune heller enn å se på de tomme kommunale bygg som utgiftsposter som må fjernes fra budsjettene, ser på dem som ressurser og en mulighet for utvikling. Flere kommuner driver utstrakt utleie av lokaler til frivillige organisasjoner gjennom kulturkontorene. Leira skole kan med enkle grep bli et møtested for både barn, unge, voksne og eldre, hvor de kan møtes på egne premisser, der deres kreativitet og engasjement kan stimuleres.

Med minimale investeringer vil Leira skole være godt egnet som kommunens nye kulturverksted, både for fremføring og for produksjon, øving og lager. For å styrke kulturlivet og frivilligheten på Tustna burde Aure kommune omdisponert Leira skole og tatt den i bruk som en ny arena for kultur og frivillighet, for bibliotek, for ungdomsklubb. Leira skole vil være et verdifullt tilskudd for å styrke lokalmiljøet og gjøre det mer attraktivt for mulige innflyttere å bosette seg på Tustna.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken