For å gjøre det klinkende klart, Klinge!

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Ingen domstoler blir lagt ned. Alle tinghus og jordskifteretter skal bestå.

Domstolkommisjonen kom i 2017 med sin utredning om organiseringen av norske domstoler. Diagnosen domstolkommisjonen stilte, var at sakene som kommer til domstolene, blir stadig mer tidkrevende og komplekse, noe som innebærer at det stilles nye krav og forventninger til dommernes faglige kvalifikasjoner og evne til effektiv prosessledelse. De mente også at mange tingretter har i dag små og sårbare fagmiljø, med begrensede muligheter til å integrere kompetanseutvikling i virksomheten.

Domstolkommisjonens anbefaling om å redusere antallet fra 100 domstoler med 95 ulike rettssteder over hele landet, til 22 tingretter med 30 bemannede rettssteder, var etter min mening et overgrep, og ikke egnet til å opprettholde aktive domstoler nær der folk bor. Derfor var jeg svært fornøyd med at vi fikk regjeringen med på å opprettholde alle tinghus og jordskifteretter, ref. kronikken Klinge henviser til.

I 2019 kom en sviende kritikk fra Riksrevisjonen om saksbehandlingen i landets domstoler. Situasjonen i landets domstoler er ifølge Riksrevisjonen «svært alvorlig». Lovgitte frister for behandlingstid av straffesaker og tvistesaker brytes i stor skala, og kan gå utover personers liv og helse. De pekte på manglende mulighet til å omfordele saker mellom domstolene, svak digitalisering og at mindre tingretter er de minst effektive.

Det er sjelden Riksrevisjonen kommer med så alvorlig kritikk. Å ikke følge opp på denne kritikken politisk, vil være uforsvarlig. Regjeringen foreslår derfor å samle flere domstoler i større rettskretser, slik at dommerne kan ta saker ved flere tinghus innenfor sin krets. Dermed kan sakene fordeles mer likt mellom tinghusene innenfor samme krets, og dommere kan bli sendt mer rundt for å dømme ved flere domstoler i rettskretsen. Dette vil faktisk bidra til økt aktivitet i distriktsdomstoler. Regjeringens forslag må også ses i sammenheng med den betydelige satsning på domstolene i statsbudsjettet, med 40 flere dommere og over 42 millioner til digitalisering. Dette skal styrke rettssikkerheten i Norge.

Dersom domstoladministrasjonen ikke følger opp sin del av jobben, og rettskretsene ikke sørger for at rettsstedene utnyttes optimalt, eller til og med forsøker å legge ned rettssteder, så skal jeg være den første til å innrømme at dette var en dårlig idé, men per i dag er det gjort med de beste intensjoner.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken