Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Når jeg nå reiser fra Veidholmen, etter en ukes opphold i strålende sol, er det med klump i magen. Snart setter vinterstormene inn. Og menneskene som bor her får igjen lyst til å trekke øyene nærmere fastlandet. En kvinne herfra fortalte at da hun skulle føde sitt tredje barn for noen år siden, stengte vinden brua, innstilte fergene og parkerte ambulansebåten, dagen etter at hun ankom fødeavdelingen i Kristiansund. Hun sa hun var glad hun ikke skulle føde flere barn.
Er det noe folk vet her ute, er det at været skifter raskt; «Når Stemshesten får faks og Tustnastabben får hår, Gud nåde den som på havet går.» Folket her har gjennom mange generasjoner erfart at havet gir og havet tar og at naturkreftene kan være nådeløse. Det vitner skulpturen på Været om, kvinnen som knuger sitt barns hånd og skuer bekymret ut mot horisonten.
Aldri vært tryggere?
Hvert år er det omtrent 450 gravide på Nordmøre, 60-70 av disse tilhører det ytre området med behov for følgetjeneste. Etter at Kristiansund ble stengt, føder hver fjerde kvinne fra Nordmøre i Trondheim, da de bor mer enn 90 minutter unna. Foretaket har ansvar for beredskap også for disse kvinnene. På tross av at alle kvinner fra Nordmøre har fått lengre reisevei, mener ledelsen i helseforetaket at det aldri har vært tryggere å føde i vår region. I RB-nett, 9. des 2021 uttaler daværende klinikksjef Johnsen at det aldri hadde vært færre transportfødsler. Da telte han ikke med transportfødsler til St. Olavs eller ufrivillige hjemmefødsler. Johnsen nevnte heller ikke at Møre og Romsdal har flest igangsatte fødsler, med markant økning i Molde. Og en har født under transport på vei til Molde.
Solidariske hensyn
Dagen etter styremøtet i november, slapp direktør Bakke enda en bombe; kutt i tillegget for jordmødre i følgetjenesten. En regelrett halvering av lønna. Følgetjenesten ble styrket da fødeavdelingen i Kristiansund stengte midlertidig i februar 2021. Denne livsnødvendige tjenesten skulle fungere som et kompenserende tiltak samt et ledd i oppdraget fra statsbudsjettet, om å styrke fødetilbudet.
Tipper det er sårt for jordmødrene å lese kommentarfeltet, hvor noen skriver at de bør ta solidariske hensyn til andre i helsetjenesten som tjener mindre. Det burde kanskje heller direktør Bakke gjort. Som har en årslønn på 2,5 millioner.
Økt risiko
Fødsler under transport gir økt risiko for skader. Barnet har tre ganger så høy risiko for å dø. Engelsk forskning viser at ved sammenslåinger øker risikoen for mødredødsfall. Historier kvinner har fortalt, vitner om mangel på kommunikasjon mellom de ansatte på avdelingen og mangel på oppfølging på barsel. Å tilby et avstengt rom med et telefonnummer på veggen er ikke godt nok, selv om det bare skjer med noen. Vi kjenner til kvinner som har blitt lovet betryggende tiltak, for å få de tatt bort, med beskjed om at noen behøver det mer.
Større fare
I 2020 fremmet Helse- og Omsorgskomiteen, ledet av nåværende helseminister Kjerkol, et representantforslag gjennom høring hvor ett av punktene var å lovfeste retten til følgetjeneste for alle som bor en time unna en fødeavdeling. Fordi forskning tilsa at risikoen økte etter en time. Nå med Kjerkols velsignelse settes kvinner i enda større fare ved at følgetjenesten raseres.
Nedleggelsen av Kristiansund og andre kutt nasjonalt begrunnes i forsvarlighet, både helseforetak og helseminister mener løsningen på sikt er å utdanne flere fagfolk. Selv om det faktisk utdannes flere nå enn før. Jordmødrene slutter til fordel for stillinger i kommunen. De orker ikke å jobbe på fødeavdelingene slik de nå er organisert. Når nye sykehus skal bygges, må foretaket finansiere ca 30 prosent av byggekostnadene. Med blodrøde tall kuttes det blant annet i fødetilbudet. Dette rammer også ansatte. Plutselig er ikke sikkerhet så viktig likevel.
Stille før stormen
Å stenge Kristiansund krevde ingen ros-analyse, men da de skulle gjenåpne, arbeidet foretaket med en risikoanalyse i flere måneder. I Oslo omtales fødeavdelingen på ABC hvor kvinner får ta seg tid til å føde, som et luksustilbud. Her ute i havgapet er det helt andre forhold. Likevel kan det se ut til at foretaket også her mener tiltak som følgetjeneste er overflødig. Det skulle vært straffbart å ta bort livsviktig tiltak! Som jordmødrene selv vet hva reisevei betyr når skader oppstår. Kvinner som har født i ambulanse, vil ikke føde igjen.
Sannsynligheten er stor for at i nåværende tidspunkt bæres fødesenger, ammestoler og annet utstyr ut dørene. Nylig var ansatte invitert til en lukket evnet som ble kalt «loppis». Hvor ansatte selv kunne kjøpe seg et minne fra avdelingen. Både strikketøy og personlige kaffekopper skulle selges unna.
Det er stille på fjorden, stille før stormen.
Nok et styremøte som står til stryk
De skal gjøre samme jobb, men får halvert tillegget: – Jeg er rett og slett så fortvilet
