Hvert år får rundt 1% av barna som fødes i Norge diagnosen autisme. Mange av disse vil fungere svært godt og leve normale liv, mens andre vil slite med elementære ting som sosiale koder, språk og læring. Likevel kan god og tidlig tilrettelegging kunne gjøre en stor forskjell.

Etter flere år med politisk debatt er det gledelig å se at politikerne har fått øynene opp for viktigheten av tidlig innsats i skolen. Ved å følge opp barn som fra tidlig alder sliter i skolen, kan vi langt på vei unngå at de faller utenfor jobb og skole senere i livet. Når vi diskuterer tidlig innsats glemmer vi likevel ofte å snakke om de som trenger den mest, nemlig de som har en diagnose innenfor autismespekteret.

Individuell tilpasning


Autismespekteret er en bred og sammensatt diagnose. Det øker behovet for individuell tilpasning. Ved å tilrettelegge, både gjennom opplæring og med hjelpemidler, kan man skreddersy et opplegg som passer den enkelte. Her er det gjort mye forskning på området, både i Norge og i utlandet. Isaksen og Frederiksen (2011) hevder at et livsløp med autisme kan koste samfunnet mellom 50-100 millioner kroner. Andre tall fra Vista Analyse viser at livslangt utenforskap fra en alder av 19 år koster 15,9 millioner kroner. Selv om tallene varierer, er summene uansett betydelige og viser grunn til bekymring. Aller viktigst er at vi snakker om enkeltmennesker- og skjebner som aldri får levd sine liv fullt ut.

Utenforskap koster


Det betimelige spørsmålet blir derfor: Hvorfor gjør vi ikke noe med det? Vi vet at utenforskap koster samfunnet milliarder av kroner, samtidig som mange ikke får levd det livet de kan og fortjener. Hvorfor er det da slik at de ikke få hjelp? En av grunnene er et av mange sett som tungrodd og komplisert byråkrati i NAV-systemet, hvor hjelpe ikke utløses før en diagnose blir satt. I en diagnose så bred som autisme kan det være utfordrende, fordi mange ikke blir fanget opp. En annen grunn er at det ofte finnes for lite ressurser og kompetanse hos kommunene. I Amta kunne vi nylig lese om Nina Raanaas Hølland og sønnen Elias som ikke får gå på en tilrettelagt skole fordi Frogn kommune ikke har nok plasser. Det er en kjent problematikk flere steder i landet.

Et bedre liv


Den forrige regjeringen gjorde en solid jobb med å sette tidlig innsats på agendaen. Nå håper vi at den nye regjeringen er villig til å gå ett skritt lenger. Tidlig innsats er for viktig til å bli et tomt begrep. Vi vet at mange barn innenfor autismespekteret ikke får den hjelpen de trenger. Ved å gi dem den hjelpen de trenger gjør vi noe som både er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og i tillegg gir mennesker et bedre liv. Noe bedre grunn trenger vi ikke.