17. maikonserten i Festiviteten med en dirigent i «verdensklasse» gjorde dagen helt perfekt.

Jeg vil innledningsvis nevne at dette ikke er en profesjonell anmeldelse, men er basert på min opplevelse som vanlig publikummer. Jeg har ikke all verdens kompetanse på denne type musikk, men i mine ører synes jeg dette var bra.

I tradisjonen tro, tok jeg turen til Festiviteten 17. mai. Jeg synes alltid det er mental balsam for kroppen å avslutte denne dagen med en dose klassisk musikk og sang. Du får en indre ro i når du sitter der og hører musikerne stemme sine instrumenter i dyp konsentrasjon, lav snakking blant publikum, samt å se folket nikke gjenkjennende til hverandre. Det gjør noe med deg.

Kristiansund symfoniorkester

Jeg var spent på hvordan Kristiansund symfoniorkester hadde taklet pandemien med fravær av øvinger, men det var ingen grunn til å bekymre seg. Orkesteret viste den samme kvalitet som tidligere. Dyktige og samkjørte etter å ha spilt sammen i svært mange år. Men det vil alltid være personer som utmerker seg. I år synes jeg Kristiansundsoperaens egne Anna Ostachowska på bratsj og Zhala Aliyeva på cello var god. Jeg håper de får styrket orkesteret med flere strykere. Det antallet de har i dag, er for lite.

Jeg ble virkelig imponert over dirigent Tom Ole Elgsaas. Han entret podiet iført en flott bunad og minnet meg litt om Askeladden. Smilende og vennlig da han hilste til publikum og orkesteret. Jeg tenkte at dette lover bra. Han innfridde.

Fra første taktslag til det siste var det en sann fryd å se hvordan Elgsaas engasjerte både musikerne og publikum. Han minnet meg litt om Catrine Winnes som dirigerte «Nøtteknekkeren» i 2019. Hun ga jernet, men det gjorde også Elgsaas. Han dirigerte med stor dyktighet og entusiasme og med en energi som han overførte til orkesteret. Jeg håper Elgsaas får dirigere flere konserter i tiden framover. Hva med å dirigere Nøtteknekkeren, Elgsaas?

Julianne Eikrem (21), ble for meg dagens høydepunkt. Inn kom, ei for meg, ukjent jente. Stille, beskjeden og vever, hilste hun til publikum og satte seg ned. Det var helt tyst i salen. Forventningene var store. Hun hadde nemlig valgt den krevende førstesatsen av Griegs A-mollkonsert. Hun bare klinte til fra første akkord. Hun hadde kraft i klaverspillet og en mimikk som var fascinerende å se på. Samspillet mellom henne og orkesteret synes jeg fungerte svært godt, så bra at jeg kunne ha sittet i timevis og hørt på dem.

Operakoret

Operakoret synger som vanlig, stødig og godt, men jeg kunne vel ha tenkt meg et program med litt mer fart i på en 17. mai. «Vårsøg» er vel og bra og en fin melodi, men blir etter min mening litt for traust. Etter to år med pandemi, ville jeg ha foretrukket mer lystige melodier som hadde litt snert i seg og fikk fram smilene.

Fagottkonserten: Jeg var ikke klar over at Ørnulf Michelsen komponerte egne verker, men dette var så bra at det ikke er noen grunn til å stoppe opp med denne ene. Dette var bra, Michelsen! Melodiøst og vakkert å høre på. Den dyktige fagottisten Woiciech Ulatovski framførte verket ditt sammen med orkesteret på en utmerket måte.

Odd Williamsen var som vanlig dyktig til å sy det hele sammen med interessante og gode fortellinger.

Da konserten var ferdig, overrakte Eldbjørg Hogstad en blomsterbukett til dirigent Tom Ole Elgsaas. Han var rask med å gi denne videre til cellist Zhala Aliyeva, som tok imot den på orkesterets vegne. Hyggelig at en dirigent ærer sitt orkester på denne måten.

Jeg vil takke musikere, sangere og alle de andre som du ikke ser på scenen, men som gjør det en slik konsert mulig å gjennomføre.

Dette ble en flott og verdig avslutning på en særdeles flott 17. mai.