Gå til sidens hovedinnhold

Flott bok om nasjonalmonumentet på Nordmøre: – Verken Agatha Christie eller George Simenon kunne ha gjort det bedre

Det er to symboler som mer intimt enn noe annet er knyttet til landet vårt. Det ene er navnet Norge, det andre er den bærende ideologien gjennom tusen år, kristendommen. Disse to er nevnt sammen for første gang på en runestein som er risset inn for tusen år siden på Kuli, en øy ved Smøla. Det er i seg selv oppsiktsvekkende. Ifølge den mest troverdige tolkningen står det der «Tore og Halvard reiste denne steinen etter/Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge.»

Første gang landsnavnet Norge er skrevet eller i alle fall skrevet på en måte som gjør at det er overlevert til oss, fant altså sted på Nordmøre. Om det er tilfeldig eller ikke, vet vi ikke, men det gjør i alle fall landsdelen sentral i utforskingen av hvor og når man begynte å bruke betegnelsen Norge her i landet. Folk fikk altså på den tiden følelsen av et større fellesskap, og ruseristeren ga nettopp et genuint uttrykk for dette.

Fascinerende lesning

Det var runologen og norrønfilologen Aslak Liestøl som tolket runeinnskriften slik vi nå har skrevet den på bokmål. Noe over førti år senere mente han og andre at ordet «kristendom» må leses som kristenretten, det vil si de kristne lovene som ble innført på kirkemøtet og tinget på Moster på Bømlo i 1024. Tingmøtet der innførte kristendommen i Norge. I samråd med bøndene på tinget fikk senere kong Olav og hans biskop utarbeidet kristne rettsbestemmelser i hele riket. Vitenskapelige analyser av tre (ved) like ved runesteinen er datert til 1034, og det kan bety at steinen er satt opp og teksten risset inn rett etter møtet på tinget.

Boka «Kulisteinen. grensemerke i tid og rom» er en artikkelsamling som belyser dette og mange andre spørsmål knyttet til steinen og for en historieinteressert og særlig for en nordmøring er dette fascinerende lesning. Verken Agatha Christie eller George Simenon kunne ha gjort det bedre.

Ny kunnskap

De fleste runologer og norrønfilologer har nå forkastet lesemåten «kristenrett» og mener den korrekte tolkingen er «kristendom». Flere spesialister mener også at selve runetegnene peker i retning av at runene er risset inn langt tidligere enn 1034, nærmere bestemt omkring år 1000 eller enda eldre og at det støtter tanken om at kristendommen kom til landet så tidlig som på 800- og 900-tallet, ja kanskje enda tidligere.

Steinen må i alle fall settes inn i en nordmørsk sammenheng, noe Arne Kruse lykkes med i en rekke artikler, der han blant annet trekker steinen og øya inn i vikingtidens historiske rammer og viser hvordan de ulike stedsnavn kan utdype forståelsen av steinens rolle og betydning.

Et funn

Odd W. Williamsen viser sammenhengen mellom Kulisteinen og de to steinene i henholdsvis Sverige og Danmark som også markerer innføringen av kristendommen i disse landene. Mens Jon Vidar Sigurdson forsvarer, og forsvarer overbevisende, at Kulisteinen må ha blitt reist kort etter slaget på Stiklestad, og derfor styrker teorien om at det var Olav Haraldsson som var den avgjørende kristningskongen. Kristenretten forandret Norge i lovverk, kongsrolle og mentalitet og det var Olav som var den store beveger.

Ellers er det mye å glede seg over i denne boka. Et funn for nordmøringer og glede for den som setter pris på vakker bokkunst.

Les også

En bauta i norsk historie – nå kommer det bok om den kjente steinen på Nordmøre

Les også

Tester teknologi på Edøya

Les også

Gurisenteret har fått nytt innhold og planlegger helårsåpent

Les også

Pilegrimsvandring gjennom Nordmøre

Kommentarer til denne saken