Gå til sidens hovedinnhold

Flere eldre og færre barn, det krever omstilling

Det vil bli flere eldre og færre barn i Norge framover. Derfor må arbeidskraft og andre ressurser vris fra oppvekst til omsorg.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kommunenes utfordringer med å rekruttere medarbeidere diskuteres hyppig, også i Møre og Romsdal.

Kommunene og fylkeskommunen er både tjenesteytere og arbeidsgivere. Det ansvaret henger sammen. Skal kommunene tilby gode tjenester, må de rekruttere og beholde kompetente medarbeidere.

Flere eldre og færre unge

Rekrutteringsutfordringene er en del av et større bilde:

Den demografiske utviklingen i Norge er velkjent, fra regjeringens perspektivmelding og en rekke utredninger.

Det vil bli en kraftig vekst i pensjonister og pleietrengende eldre i tiårene framover. Samtidig blir det færre barn og unge. I 2030 vil det skje et historisk skifte: Antall eldre over 65 år vil passere antall barn og unge under 20 år, og gapet vil fortsette å vokse, viser Statistisk sentralbyrås (SSB) befolkningsframskriving.

Kommunene har ansvaret for fellesskapets velferdstjenester til både barn, unge og eldre, og må omstille seg for å tilpasse tjenestetilbudet til disse skiftene i befolkningssammensetningen. Det betyr at helse- og omsorgstjenester må prioriteres, mens kapasiteten i barnehager og skoler må tas noe ned. Arbeidskraft, investeringer og drift må vris fra oppvekst til omsorg.

Denne demografiske utviklingen utfordrer både den sosiale og den økonomiske bærekraften i samfunnet vårt 10-20 år fram i tid. Utgiftene til velferdstjenester vil øke, hvis vi fortsetter som nå. Det offentliges inntekter vil bli mindre, fordi det blir færre yrkesaktive skattebetalere per pensjonist – og fordi oljeinntektene vil falle.

Svaret på denne utviklingen er at vi ikke kan fortsette som nå. Skal velferdssamfunnet vårt være bærekraftig framover, trengs klare prioriteringer og kraftig innovasjon. Det jobber både kommunene og vår organisasjon KS med.

«Meget utfordrende» å rekruttere sykepleiere

Tilbake til rekrutteringsutfordringene i kommunene.

Akkurat nå er det debatt flere steder i landet basert på en artikkel i bladet Sykepleien: «100 kommuner mener det er «meget utfordrende» å få tak i sykepleiere».

Tallet er hentet fra KS' ferske arbeidsgivermonitor. Over halvparten av kommunene i undersøkelsen svarer at det er «meget utfordrende» å rekruttere sykepleiere. I Møre og Romsdal er andelen 33 prosent. Det er også krevende å rekruttere leger, psykologer, helsefagarbeidere og annet helsepersonell.

Lærermangel ikke en hovedutfordring

Til sammenligning, og helt i tråd med den demografiske utviklingen, svarer bare 5 prosent av kommunene at det er «meget utfordrende» å rekruttere lærere. I Møre og Romsdal er andelen 6 prosent.

Færre elever gjør at det er behov for 6.000 færre ansatte i skolen det neste tiåret, ifølge KS' prognose. SSB har beregnet et enda større overskudd av lærere framover.

En del kommuner har selvsagt problemer med å rekruttere og beholde lærere, særlig i distriktene. Men det er viktig å få fram proporsjonene i kommunenes rekrutteringsutfordringer. Dette er ikke en hovedutfordring for Kommune-Norge.

Utdanningsforbundet hevder at mange som underviser i skolen er «ukvalifiserte». NTNU-forskere har funnet at de aller fleste av disse er kvalifiserte etter kravene i opplæringsloven. Det de mangler er tradisjonell norsk lærerutdanning, men de har annen «relevant faglig og pedagogisk kompetanse». Utdanningsdirektoratets tall viser at andelen som underviser i skolen uten godkjent kompetanse ligger ganske stabilt rundt 4 prosent på landsbasis.

Smartere helse og omsorg

De siste ti årene er det blitt ansatt 6.000 flere sykepleiere i kommunene, til sammen 20.000 årsverk. I tillegg kommer annet helsepersonell. Hovedårsaken er at kommunene har fått flere oppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Skal kommunene kunne tilby de samme tjenestene som i dag til mange flere pleietrengende eldre i 2031, trengs det 45.000 flere årsverk i helse og omsorg, viser KS’ prognose.

Det er ikke realistisk. Det er ikke mulig å «rekruttere seg ut av» det økende arbeidskraftsbehovet. Derfor må kommunene løse oppgavene på nye og smartere måter. Innovasjon er nødvendig både i organiseringen av arbeidet og i bruk av velferdsteknologi. Flere må jobbe i hele stillinger. Sykepleiere må gjøre sykepleieroppgaver.

Dette samarbeider KS og kommunene med arbeidstakerorganisasjonene og staten om.

Men samtidig som vi reduserer arbeidskraftbehovet, må vi rekruttere og beholde mange flere helse- og omsorgsmedarbeidere i kommunene. Lønn er selvsagt viktig. Den skal være konkurransedyktig, men som vi har sett, blir økonomien trangere framover.

Andre forhold er like viktige som lønn. Utdanningene må være attraktive, og kommunene må være attraktive arbeidsplasser. Noen viktige stikkord: Praksisplasser og veiledning, gode fag- og arbeidsmiljøer, mulighet for kompetanseutvikling.

Og på politisk og administrativt nivå: Bedre samhandling mellom kommunale og statlige helsetjenester og mer samarbeid mellom mange små kommuner.


Kommentarer til denne saken