«Brødre» sier ikke så mye

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Den nye norske dokumentarfilmen «Brødre» klarer å fange de små øyeblikkene, men sier ikke særlig mye.

DEL

I et prosjekt hun har jobbet med i åtte år, følger regissør Aslaug Holm sønnene sine, Markus og Lukas, gjennom oppveksten med kamera. Samtidig vender hun blikket mot seg selv, filmprosjektet og slekta si.

Den tekniske kvaliteten i filmen er mye bedre enn man kunne anta fra et slikt prosjekt. Det er tydelig at regissør Holm har et godt øye for estetikk og fanger mange fine og interessante øyeblikk.

Når kameraet ikke følger guttene klipper hun til nærbilder av hverdagslige objekter eller naturen, eller skittentøyet som henger ute til vask og blåser i vinden. Som regissøren selv sier innledningsvis i filmen, «de små øyeblikk rommer alt».

Les også: Kom hjem til Smøla med film om sønnene sine

Forteller lite

Det kan være noe i det hun sier. Men selv om det finnes mange gode scener i filmen og det er et høyst interessant prosjekt, hadde ikke filmen noe særlig å fortelle.

De mest interessante scenene er interaksjonene mellom brødrene, faren deres og når de selv protesterer mot mors konstante kameraøye.

«Hvorfor filmer du alltid?», spør ynstemann Lukas, og sparker ned en vannbøtte på kjøkkenet i barndommelig opprør.

«Du er helt nevrotisk», protesterer eldstemann Markus mot slutten av filmen.

Filmen balanserer på en knivsegg, konstant i fare for å synke i sin egen selvopptatthet. Selv om mye av materialet er bra og smakfullt satt sammen med akkompagnerende musikk, kommer regissørens fortellerstemme i veien for det som faktisk er interessant.

Eksistensielle spørsmål

«Hva er egentlig meningen med livet?», undrer Holm, og stiller dette og flere eksistensielle spørsmål til de unge sønnene. I en scene sammenligner hun seg selv med kaptein Ahab; jakten på filmen og øyeblikkene er blitt en besettelse.

Hun forteller publikum hva filmen handler om, i stedet for å la bildene og fortellingen hun legger foran oss gjøre dette selv. Holms tanker om hva filmen handler om er mye mindre interessant enn det hun faktisk har fanget på kamera.

Det er synd. Tematisk henger ikke filmen sammen, uansett hvor fine øyeblikkene er.

Artikkeltags