Gå til sidens hovedinnhold

Slik fikser Rita smart by: – Jeg brenner for å gjøre en jobb som driver samfunnet i riktig retning

Møt den unge sivilingeniøren fra Fræna som skal fronte grønn og smart byutvikling i Kristiansund.

Artikkelen er over 2 år gammel

Moderne byutvikling fordrer ung og framtidsrettet kompetanse. Som fersk sivilingeniør med fordypning i prosjektledelse er det ikke småtteri av prosjektarbeid hun har tatt fatt på. Med ungdommelig glød og engasjement er Rita Nerland i full sving med å fronte smart byutvikling i Kristiansund kommune.

Mye vil handle om innhenting og deling av kunnskap og informasjon gjennom digitalisering. Hun er ei jordnær dame med en sterk indre motivasjonen for det bærekraftige perspektivet av prosjektet.

 

Miljøansvar

– Jeg brenner for å gjøre en jobb som driver samfunnet i riktig retning. 97 prosent av forskerne er enige om at klimaendringene som øker i omfang er menneskeskapte.

Dermed kommer man ikke unna å måtte endre på måten man lever og virker på. Selv lille Kristiansund er en del av det globale perspektivet til nye rapporter og direktiver fra både FN og EU.

All mulig dokumentasjon tilsier at alle som har mulighet til å endre forbruksmønsteret i mer klimavennlig retning faktisk må gjøre det, framholder Nerland.

– Jeg klarer ikke å overse all den dokumentasjonen som peker i samme retning.

Å snu utviklinga og redusere menneskenes fotavtrykk på klimaet er en enorm oppgave. Ja, selv i en liten kystby på mørekysten er det mange klimaskeptikere å finne rundt omkring i sosiale mediene og den offentlige debatt. Den mest kjente klimaskeptiker er sågar president i De Forente Amerikanske Stater. Den unge sivilingeniøren fra Fræna tar likevel fatt på utfordringen med fynd og klem.

Optimist

– Jeg er optimist. Fordi jeg vet at menneskeheten kan få til utrolig mye når vi går sammen. Det er masse flinke folk som jobber med dette. Vi kan nok forvente å se mange banebrytende teknologiske framskritt i årene som kommer.

Myndighetene må selvsagt gå foran og legge til rette. Med både pisk og gulrot. For hennes vedkommende handler det mest om gulrot gjennom dialog og deling av kunnskap.

 

Så må man selvsagt gå foran som et godt eksempel. Hun pendler fra Elnesvågen i elbil over Atlanterhavsveien. Kanskje verdens fineste pendlerrute. På hjemmefronten er det selvsagt full kildesortering, inklusive matavfall. Ja, for her ligger Fræna et hestehode foran Kristiansund, med egen matavfallsdunk. Nye forbruksvaner er ikke så komplisert. Når innbyggerne har de dunkene de trenger er det bare å kjøre på med kildesortering. Nå er det på gang med dunk for matavfall i Kristiansund også. Samboeren autorisert regnskapsfører og IT-ansvarlig i Molde.

Arbeiderklassebakgrunn

Det jordnære har hun nok med seg fra oppveksten på Tornes, med far som stammer fra gårdsbruk og mor fra en industri- og fiskerfamilie.

Ekte arbeiderklassebakgrunn, som hun beskriver det. Trygt oppvekstmiljø med kort vei til skolen. Ikke minst vokste hun opp tett på mye vakker natur, som nok preger henne den dag i dag.

– Jeg like spesielt godt å komme meg opp på toppene.

 

Bymarka i Trondheim blir bare som små hauger å regne mot terrenget i Møre og Romsdal. Man merker at her er det en ung og litt urbanisert lokalpatriot som snakker.

– Drømmen for framtida er nok et familiehus i en litt mindre by, så tett på naturen som mulig.

Med andre ord: Mørebyene passer perfekt.

Endre forbruksmønster

Hun beskriver oppdraget sitt som å bygge samfunnet for framtidas behov. Det ligger en litt innebygd motstand til endring hos noen hver av oss. Ikke minst når man har fått noen år på baken i livet. Er det egentlig så skummelt å endre forbruksmønster? Terskelen er kanskje lavere enn man tror.

– Mitt budskap er: Prøv det med et åpent sinn. Reis kollektivt og bruk kroppen som framdriftsmiddel når du kan. Kjør elbil. Reduser og resirkuler avfallet. Spis mer plantebasert.

Siste opptelling viser at vi er kommet opp i om lag sju milliarder mennesker på kloden.

– Hvis alle gjør litt har det stor effekt.

Dele kunnskap

Nye digitale tjenester, deling av informasjon og ny teknologi skal være enkelt, kjapt og billig for innbyggerne i Kristiansund. Hun viser fram parkeringssensorer i Vågeveien som er under uttesting. Koblet opp mot mobiltelefon skal det gi folk løpende informasjon om når og hvor det er ledig parkering. Her jobber hun sammen med Kommunalteknikk, IT-avdelinga og Parkeringsetaten. Et godt eksempel på hvordan prosjektet handler om å jobbe tverrfaglig.

– Vi jobber også mye med å forbedre interne systemer. Jeg får gode input og hjelp fra alle etater i kommunen.

 

Prosjektstillinga oppsto fordi hun er en del av årets kull i KOM Trainee.

– Dette bygger mye nyttig erfaring for videre veivalg. Jeg ser for meg en yrkeskarriere med livslang læring.

For den indre nysgjerrigheten ligger der fra barnsbein av, og har gitt en undrende innfallsvinkel til natur og omgivelser. Realfag har alltid vært favoritten. Et godt eksempel er hentet fra studietiden. Da hun gikk over Elgseter bru bet hun seg merke i noe.

– Det var en glipe i stålet. Jeg måtte finne ut hvorfor.

Forklaringen handler om realfag, nærmere bestemt kjemi og mekanikk.

– Stålet kan ekspandere når det blir varmt, uten at brua blir skadet.

Brubygging

Apropos bru: Prosjektlederen setter også pris på alle bidrag til brubygging mellom fogderiene Nordmøre og Romsdal. Hun er jo selv et eksempel på at man allerede er blitt en felles bo og arbeidsmarkedsregion. Da hun bodde i Trondheim var sykehussaken på det mest intense. Noe av debatten observerte hun med litt undring. For å være konstruktiv og framtidsrettet er det kanskje på sin plass å løfte blikket litt.

 – Man måprøve å gjøre det beste ut av ting. Jeg synes vi skal være glad for at vi får et nytt sykehus.

Norge er en pengesterk stat som kan bygge nye og moderne sykehus for innbyggerne sine. Det er ikke alle forunt å bo i et rikt land, understreker hun. Fogderi var i hvert fall aldri tema under oppveksten. Som håndballspiller for Elnesvågen IL var det bare hyggelige opplevelser å reise rundt både nord og sør i regionen.

Å lære om hvordan ting henger sammen og hvorfor det er sånn vil alltid fascinere henne.  Man merker lengselen etter å komme seg ut på tur i fjellheimen. Først må hun bare gjøre ferdig dagens økt med informasjonsdeling til gjensidig nytte for både innbyggere og kommunale tjenesteytere.

Kommentarer til denne saken