Gå til sidens hovedinnhold

Fattigdom og fattigdomsbekjempelse er politikk

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fattigdom, fattigdomsbekjempelse, kollektiv velferd og solidaritet er begreper, som i sin kjerne bærer på sterke ideologiske og politiske føringer.

Isolert sett kan de sorteres ut og gjøres om til et faglig ordspill og byråkratisk merarbeid, på lik linje med brudd på vannledningen og strømbrudd. Altså samfunnsmessige spørsmål som har sine tekniske løsninger uavhengig av ideologi og politikk.

Men til forskjell fra brudd på vannledningen og strømbrudd, er fattigdom og fattigdomsbekjempelse direkte resultat av forhold skapt av mennesker og menneskenes organisering av og fordelingen av de verdiene som skapes i samfunnet. Gjennom historien har vi lært om fattigvesenet, fattighuset, fattiglemmene, luselønn, knapper og glansbilder, grådige arbeidsgivere og klassesamfunnet. Mer dagsaktuelle begreper er vel sosial dumping og fagforeningsknusing. Dette er beskrivelser på ideologisk og politisk substans som følger oss i historien fram til dags dato.

Solidarisk samfunnsbygging

Så har vi på motsatt side den faglige og poliske arbeiderbevegelse med kampen for tariffavtaler, kollektive arbeidstidsavtaler, sosiale rettigheter, kollektive velferdsløsninger. Den grunnleggende basisen er en lønn å leve av, en arbeidstid å leve med, retten til tak over hodet og universelle sosiale ytelser. Verdiskapningen skal brukes til å bekjempe ulikheter og urett på alle nivåer. Den velferden vi har i kommune-Norge har sin ideologiske og politiske substans i at den faglige og politiske arbeiderbevegelse i allianse med mange andre sterke organisasjoner har måttet ta harde oppgjør med et avfeldig klassesamfunn, som fortsatt farger politikk og samfunn. Våre organisasjoner har i fellesskap vært en materiell kraft for en solidarisk samfunns-bygging. Bærekraften i nettopp denne kraften kan ikke overvurderes. Så må det også understrekes at denne kraften så avgjort ikke er lytefri.

Ønsker videreføring

Foranledning til dette innlegget at Rødt Kristiansund(KSU) fikk flertall for at barnetrygden skulle unntas fra inntektsgrunnlaget for beregning av sosialstønad i Kristiansund. Vedtaket ble gjort gjeldende fra 01.07.21 t.o.m. 31.12.21. Med andre ord skulle dette behandles påny ved budsjett-behandlingen for KSU 2022. Rødt KSU legger ikke skjul på at vi ønsker at dette skal videreføres i kommende budsjetter, som et ledd i vår innsats for bekjempelse av fattigdom. Barnetrygden er også en universell rettighet, og det er all grunn til å stille spørsmål om retten til å gå i en retning hvor grupper blir fratatt universelle rettigheter.

Kristiansund har en historie om store økonomiske og sosiale forskjeller. Lavinntekt og fattigdom er ikke ukjente fenomener, heller ikke sosiale og helsemessige konsekvenser direkte i kjølvannet av dette. Skulle man tvile på dette er det bare å se på aktuelle levekårsundersøkelser for vårt lokalsamfunn. Faglig ordspill og byråkratisk språk endrer ikke på dette. Det er politikk og vår egen handlekraft som kan bidra til å endre dette.

Fattigkommisjon

Når det nå meldes om at man ønsker utredning av spørsmålet om å likvidere beslutningen om barnetrygd/sosialstønad for vurdering av andre/bedre tiltak for å bekjempe fattigdommen, blir dette etter Rødt KSUs oppfatning feil.

Politisk blir dette å sammenligne med at bystyret skal opptre ideologisk og politisk som en fattigkommisjon fra fortiden overfor de nødvendig trengende i byen.

Nei takk!

Les også

Barnetrygd må ikke regnes som inntekt

Les også

Fikk fullt gjennomslag i bystyret: – Kjempeviktig

Les også

Venstre og barnetrygd

Kommentarer til denne saken