For 17 år siden vedtok Stortinget at det skal gjøres lydopptak i landets rettssaler. Fasit i dag er at dette skjer bare i en brøkdel av rettssalene. Regjering etter regjering har foretatt seg fint lite for å følge opp de folkevalgtes vedtak fra 2005. Det har blitt med et spedt prøveprosjekt i fire av landets 23 tingretter. I tillegg har Oslo tingrett hatt opptaksutstyr siden 22. juli-rettssaken.

«Det er ganske oppsiktsvekkende at man har en lovgivende myndighet som ikke bevilger penger til å gjennomføre noe den selv har vedtatt», sier styreleder Jon Wessel-Aas i Advokatforeningen til Aftenposten. Og Wessel-Aas sikter selvsagt til Stortinget, som både vedtar lover og statsbudsjetter.

For å gjøre bildet mer komplett, bør det nevnes at arbeidsintensive etater, som domstolene, har blitt spesielt hardt rammet av Solberg-regjeringens reform for avbyråkratisering og effektivisering. Reformen innebar at alle offentlige etater ble pålagt et flatt kutt på 0,5 prosent i budsjettene. Støre-regjeringen har klokelig fjernet ordningen med slike ostehøvelkutt. Men det skorter fortsatt på bevilgninger som kan gi rettssalene moderne opptaksutstyr.

Stortinget har vedtatt at det skal gjøres opptak både i sivile saker og i straffesaker. Unntak kan bare gjøres når opptaksutstyr ikke er tilgjengelig. Unntaket synes imidlertid å være hovedregelen. Lydopptak, og aller helst videoopptak, gjør det mulig å etterprøve det som blir sagt i retten. Dette er spesielt viktig i ankesaker. Dagens praksis er en fare for rettssikkerheten.

I tillegg vil opptak være ressursbesparende ved ankebehandling. Lagmannsretten vil i tilfelle kunne støtte seg på opptak fra tingretten og dermed slippe full forklaring i andre runde. Det dreier seg altså om en lønnsom investering.

Baneheia-saken har aktualisert og synliggjort problemstillingen. Da Gjenopptakelseskommisjonen behandlet Viggo Kristiansens sak i 2021, kunne kommisjonens medlemmer ikke vite med sikkerhet hva som hadde blitt sagt under rettssaken 20 år tidligere. Kommisjonen måtte derfor ty til gamle avisartikler for å komme nærmere sannheten. Eksempelet taler krystallklart for seg.

Det mangler heller ikke på advarsler. Advokatforeningens Jon Wessel-Aas mener at det går på rettssikkerheten løs når de fleste domstolene mangler opptaksutstyr. Det samme sier sjefen for Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke. Bare for å nevne noen fagfolk.

Sluttrapporten fra prøveprosjektet skal foreligge før jul. Da bør det bli fortgang med saken i Justisdepartementet. De fleste land i Europa har opptaksutstyr. I Norge er dette nærmest fraværende.

Dagens situasjon er en skamplett på det norske rettsvesenet. Regjering etter regjering har dessverre latt det skure og gå. Nå trengs det konkret handling. Det må snarest investeres i utstyr for lyd- og videopptak i alle landets rettssaler. På den måten kan vi redusere faren for nye justismord.