Gå til sidens hovedinnhold

Fant ut at hun var autist som 32-åring: – Jeg har alltid følt meg annerledes

Da Ragnhild Iveranna Hogstad Jordahl var 32 år gammel, oppdaget hun at hun var autist. – Det er egentlig alt for sent.

Artikkelen er over 1 år gammel

Jordahl er født og oppvokst i Kristiansund. Nå bor hun på Osterøy utenfor Bergen og har nylig gjort ferdig sin doktorgrad i filosofi.

– På grunn av Korona ble hele opplegget rundt min disputas veldig annerledes. Den ble gjort over Teams, noe som først føltes veldig rart og kjipt. Jeg hadde jo jobbet med dette lenge, men til slutt ble jeg egentlig veldig fornøyd.

Jordahl sliter med sosial angst, noe hun forteller er vanlig ved autisme.

– Jeg hadde grudd meg litt til middagen som skulle være i etterkant av min disputas, så det at jeg fikk sitte i mitt eget hjem og gjøre alt over teams, viste seg å fungere veldig bra. Det ble en fin måte å gjøre det på, og det var fortsatt veldig høytidelig. Alt ble lagt ut på YouTube, så det var jo faktisk flere som så på der enn det hadde vært på en vanlig disputas.

Jordahls disputas handlet om å forklare hvorfor mulige ting er mulige.

– Det er et stort spørsmål, men forklart veldig ned i detalj.

Sommerprat

NAVN: Ragnhild Iveranna Hogstad Jordahl

Født: 19. august 1982

Familie: Gift med Eivind Helland Marienborg. Har katten, Pusen (15)

YRKE OG UTDANNING: Universitetslektor. Har doktograd i filosofi.

DITT BESTE SOMMERMINNE: Sommeren 2015 dro jeg og Eivind på vår første ferietur sammen til London. Det var innmari fint.

DIN FAVORITT SOMMERLÅT: Teenage bottlerocket - Not OK

NORGESFERIE ELLER SYDENFERIE: Norgesferie.

HVA HAR DU PÅ GRILLEN?: Halloumi.

To semester i England

Da Jordahl studerte til sin doktorgrad, fikk hun muligheten til å ta to semester i England.

– Å dra dit er noe av det skumleste jeg har gjort. Jeg er utrolig glad for at jeg gjorde det, men det var en stor utfordring for meg å dra dit. Jeg grudde meg veldig mye i forkant. Det som var med å studere der var at jeg følte meg mye mer som en student enn som universitetsansatt, som man oftest er i Norge. Man kunne ha litt lavere skuldre, og folk var mer åpne for å ha diskusjoner om filosofiske temaer.

Før hun studerte filosofi studerte Jordahl reilgionsvitenskap.

– Jeg sluttet fordi jeg ble lei. Filosofi syntes jeg var veldig interessant. Da gjerne feministisk filosofi, og filosofi som handlet om store eksistensielle spørsmål. Jeg endte opp med å fokusere på logikk, som egentlig er knusktørt. Da kunne jeg sitte og være i fred, istedenfor å konsentrere meg om hvordan jeg for eksempel skulle oppføre meg, som jeg ofte gjør når jeg er blant folk.

Ble veldig syk

– Før jeg forsto at jeg var autist ble jeg veldig syk. Voldsom angst, depresjon og spiseforstyrrelser er vanlig å streve med om man er autist. Dette var noe jeg opplevde mye på den tiden, og det er blant annet derfor jeg mener at helsevesenet burde skjønt det. Det var ikke før jeg ble sendt videre til en psykolog som kjørte alle typer tester på meg, at jeg forsto at jeg var autist.

Etter at Jordahl fikk diagnosen dro hun rett på biblioteket.

– Det er nok den mest "autistiske" responsen på en slik beskjed, men for meg var det viktig å lese meg opp på det. Da jeg begynte å lese om autisme ble jeg ganske satt ut, for det meste stemte med jo hvordan jeg hadde det. Jeg har alltid følt meg annerledes, men når jeg leste om autisme, følte jeg meg plutselig ikke så annerledes lengre. Alt jeg opplevde var kjempevanlig for autister, det var veldig standard.

Videre forteller Jordahl at det finnes mange forskjellige oppfatninger av diagnosen.

– De fleste ser for seg de som trenger veldig mye hjelp, eller de som er genier. Det er veldig lite fokus på de som er i mellom dette. Det folk også må forstå, er at autistiske mennesker har mange evner som kan utvikles hvis de får tilrettelegging. Det er mennesker med mange muligheter. Grunnen til at jeg stiller opp til dette intervjuet er for å være et eksempel på en autistisk person. Kanskje det kan hjelpe andre som opplever det samme som meg til å se at de ikke er alene om dette.

Lite forståelse

Jordahl var 32 år da hun fikk diagnosen autisme.

– Jeg har alltid følt meg annerledes. Da jeg gikk på skolen på 90-tallet var det lite forståelse for hva autisme var. De hadde en for snever forståelse av autisme, og dette er nok en grunn til at vi ikke skjønte at jeg var autistisk.

Hun forteller videre at foreldrene alltid har vært der for henne, men at de ikke visste helt hvor vanskelig hun hadde det.

– Jeg var flink til å skjule hvordan jeg hadde det, men de skjønte nok at jeg ikke hadde det helt bra. Barneskolen var utrolig vanskelig for meg. Jeg var skoleflink men gikk i en klasse med et enormt dårlig miljø.

– Balletten betydde alt for meg

Gjennom barndommen danset Jordahl ballet. Hun begynte da hun var 4 år gammel.

– Jeg fortsatte til jeg var ferdig på videregående. Balletten betydde alt for meg, særlig fordi jeg følte meg så utrolig utenfor på skolen. På ballett ble jeg sett og akseptert. Jeg følte endelig at jeg faktisk mestret noe.

Balletten gjorde at hun følte seg verdifull, og hun forteller at hun lærte mer der enn hun gjorde på skolen.

– Det er derfor jeg tenker at det ikke hadde blitt noe særlig av meg uten balletten. Uten den mestringsarenaen ville nok skolen knust meg fullstendig.

På tross av at Jordahl sliter med sosial angst, trives hun veldig godt på scenen.

– Dette er noe folk gjerne blir overrasket over. I og med at jeg startet med ballett så tidlig, kan jeg egentlig ikke huske et liv uten å opptre foran folk. På scenen visste jeg alltid hva som kom til å skje, og man fikk muligheten til å være noen andre.

Nå for tiden har Jordahl et band som heter Soda Fountain Rag.

– Jeg spiller trommer og synger. Grunnen til at jeg klarer å gjøre dette, er fordi konsertsituasjonen er min. Det er jeg som kontrollerer det som skjer.

Livet ble enklere etter diagnosen

Da hun fikk diagnosen ventet hun litt med å fortelle det til foreldrene.

– Jeg ville være sikker på at det var riktig. Da jeg var det, skrev jeg faktisk en mail til mamma og pappa. Jeg har alltid vært flinkere til å formulere meg skriftlig. Da jeg sendte mailen ble jeg veldig nervøs for hva de kom til å svare. Hva om de syntes det hørtes rart ut eller om de ble lei seg? Reaksjonen jeg fikk var faktisk veldig fin. Det første mamma gjorde var å ringe og gratulere meg. Endelig hadde vi et svar på hvorfor jeg følte meg som jeg gjorde.

Å få diagnosen gjorde at Jordahl forsto bedre hvorfor ting som kunne være veldig enkle for andre, var utrolig vanskelig for henne.

– Det ga meg et rammeverk å forstå meg selv utifra. Dette var veldig positivt for meg. Det ble enklere for meg å takle vanskelige situasjoner etter at jeg fant ut at jeg var autist.

Autismenyheter

For to år siden laget Jordahl nettsiden, autismenyheter.

– Jeg merket at det var alt for lite informasjon om autisme på norsk. Da tenkte jeg at kanskje dette var noe jeg kunne hjelpe til med.

På nettsiden finnes det flere informasjonsartikler.

– Jeg ville vise at det mange føler seg alene om, faktisk er helt vanlig. Det finnes utrolig mye forskning om autisme, men det er ikke tilgjengelig på norsk.

Ønsker bedre representasjon på TV

– Man merker det veldig godt at om en person er autist i enten en film eller TV-serie, er det ofte en hvit mann som for eksempel er veldig interessert i tog. Dette er en stereotype, og jeg føler at folk som er autister på TV ofte er skrevet slik at det blir veldig urealistisk.

Jordahl forteller at hun skulle ønske hun så flere jenter på TV med autisme.

– Det er også veldig sjelden jeg ser jenter som er autistiske på TV, men jeg vet at de er i gang med en serie som går i USA og Australia nå, der hun som spiller autistisk, er det i virkeligheten også.

Skal undervise

Etter sommeren skal Jordahl undervise i ex.phil på universitetet i Bergen.

– For meg hadde det vært vanskelig å skulle beholde helsa med en 8-16 jobb. På universitetet hadde jeg en stipendiat-stilling som passet meg veldig fint. Da kunne jeg komme og gå når jeg ville. Noen dager kunne være kjempelange andre veldig korte. De siste årene har jeg jobbet 100%, og det var kjekt at det var så fritt. Jeg har merket på meg selv at jeg kan få til det jeg vil hvis jeg lærer hva som er for mye for meg.

– Hadde jeg fått valget i dag om å være autistisk eller ikke, hadde jeg ikke valgt det bort. Det er så mye av personligheten min, og det som gjør meg for meg.

Kommentarer til denne saken