Fant nytt dødehus ved E39-traseen

Dronebildet viser det nye dødehuset som er funnet på Skeiet. Huset er 3,5 ganger 2,5 meter og taket og veggene har forvitret med tidens tann. Funnstedet er cirka 50 meter fra dødehuset som ble oppdaget i fjor.

Dronebildet viser det nye dødehuset som er funnet på Skeiet. Huset er 3,5 ganger 2,5 meter og taket og veggene har forvitret med tidens tann. Funnstedet er cirka 50 meter fra dødehuset som ble oppdaget i fjor. Foto:

Sjeldent funn i jorda der den nye europaveien skal gå.

DEL

Vitenskapsmuseet er i gang med den andre og siste sesongen med arkeologiske utgravinger som skal gjøres i forbindelse med veiprosjektet E39 Betna–Stormyra i Heim kommune.

Når de arkeologiske utgravingene er ferdige, kan Statens vegvesen starte byggingen av delparsellene E39 Betna-Hestnes (i gamle Halsa kommune) og E39 Staurset-Stormyra (i gamle Hemne kommune).

Byggestart på første parsell, E39 Leirvika-Renndalen, er til høsten. Her ble de arkeologiske undersøkelsene ferdige i fjor.

– Særdeles viktig funn

Nå er det funnet et nytt dødehus i et gravfelt på Skeiet, som ligger innerst i Vinjefjorden. Dette er en sjelden oppdagelse – det er kun funnet rundt 15 av disse i hele landet.

Prosjektleder Raymond Sauvage (til venstre) ved NTNU Vitenskapsmuseet og prosjektleder Odd Helge Innerdal i Statens vegvesen i det store gravfeltet på Skeiet i fjor. Stedet ligger innerst i Vinjefjorden og har god utsikt mot fjorden. Med de mange sjeldne funnene som er gjort her tyder dette på at det tidligere var hjemstedet til en viktig gård i vikingtiden.

Prosjektleder Raymond Sauvage (til venstre) ved NTNU Vitenskapsmuseet og prosjektleder Odd Helge Innerdal i Statens vegvesen i det store gravfeltet på Skeiet i fjor. Stedet ligger innerst i Vinjefjorden og har god utsikt mot fjorden. Med de mange sjeldne funnene som er gjort her tyder dette på at det tidligere var hjemstedet til en viktig gård i vikingtiden. Foto:

Dette er faktisk det andre dødehuset arkeologene har oppdaget i løpet av prosjektet. I fjor ble det første dødehuset funnet i samme område. Etter at utgravingene startet igjen 11. mai, ble det andre funnet gjort.

– Vi jobber i samme område som før, og vi forventet å finne flere graver på Skeiet ved Vinjeøra – spesielt fra vikingtiden. Men det at vi nå har funnet et nytt dødehus er et særdeles spennende og viktig funn, og det gir oss anledning til å studere dette fenomenet nærmere, sier Raymond Sauvage, prosjektleder ved NTNU Vitenskapsmuseet, i en pressemelding.

Noen vikinger ble gravlagt i hus, men forskerne kan ikke gi noe klart svar på hvorfor. Det rådende oppfatningen i dag er at dødehus har hatt en større symbolsk enn praktisk funksjon.

Kan ikke ta imot besøk

Det er også gjort en rekke andre funn, blant annet en dobbel båtgrav. Her var en vikingkvinne som levde på 800-tallet blitt gravlagt i samme grav som en mann med fra 700-tallet.

Forskerne vet ikke hvorfor mannens grav ble gjenåpnet da de skulle gravlegge kvinnen som døde 100 år senere, skriver Vegvesenet i pressemeldingen. Et slikt funn er aldri blitt gjort i Norge tidligere.

Utgravningsområdet Hestnes i Valsøyfjord er godt synlig fra dagens E39.

Utgravningsområdet Hestnes i Valsøyfjord er godt synlig fra dagens E39. Foto:

I fjor var det over 250 besøkende da arkeologene arrangerte åpen dag ved utgravingene, og det har også vært besøk av skoleklasser.

På grunn av koronasituasjonen har ikke det vært mulig i år, og feltene er stengt for besøkende.

– Slik føringene er i dag ser det ikke ut til at det blir mulig. I stedet prøver vi å styrke den digitale formidlingen vår, og har også begynt å snakke om det vil være mulig å ha en «digital åpen dag» – med en direktesending fra felten, sier Sauvage i pressemeldingen.

Arkeologene graver fram en av to bunkere fra andre verdenskrig ved Fjelnset. De lokalkjente har visst om bunkerne, men til nå har de ikke vært synlige på overflaten.

Arkeologene graver fram en av to bunkere fra andre verdenskrig ved Fjelnset. De lokalkjente har visst om bunkerne, men til nå har de ikke vært synlige på overflaten. Foto:

E39 Betna–Stormyra

  • E39 Betna–Stormyra er en samlet utbygging av tre strekninger som til sammen vil gi 26 km ny vei med gul midtlinje.
  • Prosjektet er statlig finansiert med en styringsramme på cirka 2,1 milliarder kroner.
  • Før Vegvesenet kan gå i gang med byggingen av den nye europaveien er det krav om arkeologiske undersøkelser i traseen.
  • Det er 12 områder med automatisk fredede kulturminner i reguleringsplanene som ligger til grunn for arbeidet.
  • Utbyggingsprosjektet har et budsjett til disse kartleggingene på 46,5 millioner kroner.

Kilde: Statens vegvesen

Artikkeltags