I avisen Tidens Krav 30. januar stiller tidligere stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen (Ap) spørsmål ved hvordan radioaktivt avfall kan håndteres. Utgangspunktet er Debatten på NRK, hvor han mener det ble uttrykt en skremmende likegyldighet, ufattelig kunnskapsløshet og grov feilinformasjon omkring håndtering av avfall fra atomkraftproduksjon. Det er sterke, dog fullstendig udokumenterte, påstander.

Forholder oss til vitenskapen

Til alt hell publiserte forskning.no en kronikk om radioaktivt avfall samme dag som Kristoffersen uttrykte sin frustrasjon. Vi i Norsk Kjernekraft tror Kristoffersen vil ha stor nytte av å lese denne. Der forklarer vi hvordan avfall fra kjernekraftverk kan håndteres på en helt trygg måte, blant annet med referanse til en svært omfattende rapport om temaet fra EUs vitenskapspanel. Teknologien har eksistert i mange år, og det er vitenskapelig konsensus om at den fungerer. I tillegg til EUs vitenskapspanel, bekreftes dette av FN og myndigheter i en rekke land, blant dem Sverige og Finland. Tidligere leder av energi- og miljøkomiteen i Nordisk råd, Asmund Kristoffersen, må gjerne mene at han vet bedre enn fagpersoner og myndigheter i våre naboland. Norsk Kjernekraft på sin side forholder seg til det som foreligger av vitenskapelig materiale om temaet.

Bra med engasjement

Kjernekraftverk finansierer sin egen avfallshåndtering ved å betale 1-5 øre pr. kWh inn i et fond. Kristoffersen hevder feilaktig at det svenske fondet ikke har tilstrekkelige midler. Enkel matematikk motbeviser det: Ved slutten av 2021, hadde fondet en saldo på 83 milliarder svenske kroner. Den årlige økningen var på 5 milliarder. Til sammenligning er de gjenværende kostnadene for riving av kraftverkene og håndtering av avfallet estimert til 100 milliarder, med et usikkerhetspåslag på 24 milliarder. Med andre ord, vil fondet om få år overstige de gjenværende kostnadene. Det vil skje lenge før kjernekraftverkene stenger, slik at eventuelle kostnadsøkninger fortsatt vil kunne dekkes inn gjennom den videre driften av kraftverkene. Nå som Sverige satser på å bygge ny kjernekraft, vil inntjeningen til fondet øke ytterligere. Kostnadene vil på den annen side øke forholdsvis lite, fordi avfallsanleggene som allerede er bygget eller er prosjektert kan benyttes til å håndtere avfall fra nye kjernekraftverk så vel som eksisterende kraftverk.

Det er bra med engasjement om viktige temaer som energi og avfallshåndtering. Det er dog viktig å forholde seg til faktabasert kunnskap og ikke bare personlige meninger. Forskning.no er ofte et godt sted å begynne. Hvis Kristoffersen likevel skulle mene at han kan dokumentere sine påstander, så bør han synliggjøre det langt bedre enn det han gjorde i sitt innlegg.

Les også

Atomkraft – hva med avfallet?