Få nordmenn i jordbæråkrene

En vietnamesisk jordbærplukker jobber i åkeren til jordbærbonde Per Isingrud ved Minnesund. Isingrud gikk sammen med andre jordbærbønder om å chartre et fly med arbeidere fra Asia for å skaffe nok arbeidskraft. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

En vietnamesisk jordbærplukker jobber i åkeren til jordbærbonde Per Isingrud ved Minnesund. Isingrud gikk sammen med andre jordbærbønder om å chartre et fly med arbeidere fra Asia for å skaffe nok arbeidskraft. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto:

Av

Norske bønder lener seg fortsatt tungt på utenlandsk arbeidskraft for å få plukket jordbærene sine – selv om hundretusenvis av nordmenn står uten jobb.

DEL

– Vi har fått signaler om at bøndene har fått tak i flere norske jordbærplukkere enn vanlig, men hovedtyngden er nok fortsatt utenlandsk arbeidskraft, sier 1. nestleder Bjørn Gimming i Norges Bondelag til NTB.

Han viser til at jordbærplukkingen er sesongarbeid, og at jobbene derfor kanskje er mindre attraktive for nordmenn som er permittert fra faste stillinger under koronakrisen.

– De fleste ønsker helårsarbeid, og det er det lite av i denne bransjen. Det er en voldsom arbeidstopp på sommeren, og derfor er det vanskelig å se for seg at all innhøsting skulle foregå med norsk arbeidskraft, sier Gimming.

Vietnamesere i åkeren

Opp av åkeren til jordbærbonde Per Isingrud utenfor Minnesund i Viken stikker en rekke karakteristiske vietnamesiske hatter. Det ser kanskje mer ut som en risåker enn den norske landsbygda.

– De er her totalt i ti uker. De første ankom i begynnelsen av juni, sier Isingrud om de vietnamesiske gjestearbeiderne.

Isingrud gikk sammen med andre jordbærbønder om å chartre et fly med arbeidere fra Asia for å skaffe nok arbeidskraft.

– De hadde ti dagers karantene, men fikk lov til å jobbe uten kontakt med bærene. De første kunne de luke ugress, de fleste har hatt noe å gjøre, men ikke fulltid, sier han.

Jordbærbonden forteller at interessen fra nordmenn har vært liten. Totalt er det 40–50 personer som jobber hos ham som bor fast i Norge, men få som er norske statsborgere.

– De eneste som har spurt, har vært unger, sier han.

Søkte gjennom Nav

Jordbærbonde Thorleif Müller på Nøtterøy er en av dem som aktivt har gått ut og søkt etter norske jordbærplukkere, blant annet gjennom Nav.

– Responsen har vært bra. Det er masse folk som vil ha jobb, sier Müller, som også er leder i Vestfold Bondelag.

Han har ansatt flere permitterte nordmenn, blant annet fra hotell- og restaurantbransjen. De fleste har innvandrerbakgrunn.

– Vanligvis har vi 90 prosent utenlandsk arbeidskraft. I år blir det nok nærmere 60 prosent utenlandske og 40 prosent norske. Noen av de ukrainske arbeiderne kom seg ikke inn, inderne klarer ikke å komme hit i det hele tatt, sier Müller.

Han har også hatt norsk ungdom inne, men sier at de forsvant etter hvert som de innså hvor krevende yrket er.

– Det er faktisk vanskelig å plukke jordbær raskt. Hvis du ikke er vant til å bruke kroppen din, orker du neppe mer enn en halv dag. En del nordmenn har kanskje ikke brukt kroppen så mye de siste 30 årene.

– Moralsk ansvar

Noen av de permitterte som meldte seg til jordbærtjeneste, har senere trukket seg etter at de fikk jobben sin tilbake. Men Müller har fortsatt en rekke interesserte på listen og planlegger å ta inn flere norske jordbærplukkere i løpet av sommeren.

– Men det hadde ikke vært mulig å bare lene seg på norsk arbeidskraft. Ingen bedrift hadde taklet å kutte ut alle de erfarne arbeiderne. De 60 prosent med erfarne utenlandske arbeidere hos oss, høster nok fortsatt 75 prosent av bærene. Hvis vi bare hadde hatt norske, hadde vi ikke hatt noen erfarne ledere igjen.

Jordbærbonden føler også et ansvar for familiene fra utlandet som har jobbet hos ham i 15–20 år.

– De har holdt liv i norsk jordbærdyrking i alle år. Skal jeg bare sparke dem? Er det greit? Jeg vet ikke hvor moralsk det er. De har bygget livet sitt rundt dette.

(©NTB)

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken