Bompenger er et hett tema foran kommunevalget til høsten. Men ingen snakker om at EU vil bestemme hvordan medlemslanda skal innkreve bompenger og veiavgifter, hvilke rabattordninger som skal gjelde og hva pengene skal brukes til. Gjennom EØS-avtalen er også Norge et «medlemsland» i denne sammenhengen.

I EU blir bompenger i stor grad brukt til å vedlikeholde og drifte eksisterende infrastruktur, mens de i Norge for det meste går til finansiering av nye veiprosjekter. EU er generelt mer restriktive når det gjelder rabattordninger.

Eurovignettdirektivet ble lagt fram i 2017 som en del av mobilitetspakka (Veipakka), og er nå til endelig behandling etter at Rådet og EU-parlamentet nærmer seg enighet rundt en kompromisstekst.

Et hovedmål er at tidsbaserte bruksavgifter skal fases ut, først for tunge kjøretøy, deretter for person- og varebiler. Tidsbaserte avgifter skal gradvis erstattes med distansebaserte avgifter i form av veiprising, slik også blant annet Arbeiderpartiet nylig har gått inn for.

Det stilles også krav om at særlige køavgifter skal øremerkes til å utbedre den aktuelle veistrekningen. Problemet er at EØS-avtalen ikke gir EU rett til å blande seg i norsk skatte- og avgiftspolitikk. Likevel er Norge forpliktet til å sørge for at de norske skattereglene og måten de praktiseres på er i samsvar med de fire friheter og statsstøttereglene i EU.

Rådet har fjernet den opprinnelige teksten fra Kommisjonen om at kø- og rushtidsavgifter blant annet kan brukes til å støtte infrastruktur og tjenester knyttet til kollektivtransport. Slike avgifter skal bare brukes til å avhjelpe det konkrete trafikkproblemet som forårsaker kø.

Opprinnelig ville Kommisjonen ha en absolutt rabatt på 75 prosent for nullutslippsbiler, noe som ville betydd en voldsom inntektsreduksjon for norske bompengeprosjekter gitt vår sterkt voksende elektrifiserte bilpark. Rådet foreslo i april en mer fleksibel løsning basert på en oppdeling i forskjellige utslippskategorier, men fastholder 75 prosent som maksimal rabatt.

Dermed bortfaller muligheten for myndigheter i enkelte land med høy forurensning til å bruke midlertidig eller periodisk fritak for el- og hydrogenbiler som stimulerende miljøtiltak.

I Norge er vei- og bomprising med brikkerabatt på 20 prosent vanlig hos de fleste bomselskapene. Dette blir det slutt på hvis EU får viljen sin også i Norge. Den maksimale rabatten som kan gis blir på 13 prosent.

Alle foreslåtte endringer i veiprising, bompenger og innkrevingsmetoder i et enkeltland skal rapporteres til EU-kommisjonen seks måneder i forveien. For Norges del vil det trolig bety overvåkingsorganet ESA.

Miljøbevegelsen og bompengemotstandere bør kunne enes om at EU ikke skal styre norsk avgiftspolitikk for veiprising og bompengefinansiering!