Gå til sidens hovedinnhold

Et fullverdig lokalsykehus

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Grunnriss og variabler over et velkjent tema.

«Clustersykehus, DMS, fødeavdeling med akuttfunksjoner, avdelingssykehus. Det har vært et fantasifullt ordspill i tilknytning, hvor begrepene har endret seg etter hvert som striden har utviklet seg. Og, det må sies at det ikke er vanskelig for kreative sjeler å finne ord som i sitt reelle innhold faktisk kan undergrave vår kamp for et fullverdig lokalsykehus.

Mitt utgangspunkt ligger i følgende grunnriss, og den direkte årsaken til at jeg synes dette bør ligge fast er at det distanserer meget kraftig fra foretaksmodellen, og sier noe presist om hva som skal forvaltes på et lokalsykehus. Les:

«Legeforeningen har tidligere definert lokalsykehusfunksjonen. I rapporten Lokalsykehusenes fremtidige rolle slås det fast at det må stilles klare kvalitetskrav til akuttfunksjonen ved lokalsykehus, og at forslag om begrensede akuttfunksjoner på lokalsykehus ikke kan aksepteres (1). Dette synspunktet har Legeforeningen stått ved gjennom omstillingsprosessene som har skjedd i foretakssystemet de siste årene.

Lokalsykehuspasientene utgjør 60-75 % av pasientene i alle norske sykehus. Et lokalsykehus skal kunne ta seg av de vanligste sykdommer og skader og kunne stabilisere pasienter som må videresendes. Skal et lokalsykehus ha akuttfunksjon, må det som et minimum inneholde vaktkompetanse innen indremedisin, generell kirurgi og anestesi samt tilgang til klinisk-kjemiske og radiologiske tjenester. Det må tas geografiske og befolkningsmessige hensyn når man definerer hvor omfattende innholdet i akuttfunksjonen skal være ut over minstetilbudet. Akuttkjeden krever også tilgang på et kvalitetssikret fødetilbud. Lokalsykehus av en viss størrelse bør dessuten ha tilgang til radiolog for intervensjonsdiagnostikk. Lokalsykehus som har ortopedi av et betydelig volum, må ha ortopedisk akuttberedskap. Innen psykiatrien må DPS-ene (distriktspsykiatriske sentra) ivareta lokalsykehusfunksjonen, med godt kvalifisert personell og døgnmottak.»

Gjennom helseforetakene og den rådende tenkning i New Public Management(NPM), er det antallet sykehus og deres innhold som blir direkte angrepet av den grunn at våre sykehus ikke er bærekraftige i et lengre perspektiv. Økonomien skal styre, og pasienter skal være biomasse og ordrereserve for byråkrater væpnet med regneark.

På dette viset blir juvelene i vårt helsevesen ettertrykkelig satt til side. Helse, liv og sikkerhet i et samfunnsmessig perspektiv erstattes av økonomisk tenkning. Som en digresjon, dette synes å podes inn i byråkrater og politikere også på andre områder i vår velferd. Konsekvensen er at solidariteten i vårt samfunn rives i stykker.

Nettopp derfor er det viktig å ha det klart for seg hva det innebærer når vi omtaler lokalsykehusene. År med innbitt kamp har vist oss hvor langt det går an å tøye strikken og vist oss utallige varianter av tåkeprat, og for den saks skyld utallige tåkefyrster.

Som en motvekt mot dette går Rødt for 4 fullverdige lokalsykehus i Møre og Romsdal, Kristiansund, Molde, Volda og Ålesund.

Det er helse, liv og sikkerhet som er de avgjørende spørsmål!

Les også

Rødts forvrengning i sykehussaken

Les også

Takker Kjersti Toppe for svar

Kommentarer til denne saken