LO-leder Peggy Hessen Følvik uttalte i VG den 4. juni at hun vil «ta de rike». Hun mener de ikke bidrar nok til velferdsstaten. Stemmer det?

I Norge må man betale stadig høyere andel av inntekten i skatt, jo mer man tjener. Trinnskatten erstattet i 2016 toppskatten. I tillegg til den alminnelige inntektsskatten på 22 % og trygdeavgift på 8,0 % eller 11,2 % for næringsinntekt, må man altså betale trinnskatt på opptil 17,4 %. Maksimal skattesats på inntekt er dermed 50,6 % i Norge. Dette inkluderer imidlertid ikke arbeidsgiveravgiften, som arbeidsgiveren må betale for å gi lønn. De fleste steder i Norge ligger arbeidsgiveravgiften på 14,1 %, og regnes av brutto lønn. Tar man med arbeidsgiveravgiften betaler arbeidstakere på det høyeste 47,4 % av egen inntekt i skatt, og arbeidsgiver betaler 14 % av inntekten i avgift. For hver 100 kroner på høyeste trinnskatt-nivå betaler man altså 61,4 kroner i skatter og avgifter. Dette er tydeligvis altfor lavt for LO-leder Peggy Hessen Følvik, som for øvrig ligger an til å betale maksimal skattesats på øverste del av sin egen inntekt. I 2021 tjente hun 2,3 millioner kroner, som gjør at hun kvalifiserer til høyeste nivå på trinnskatten.

Hvis man klarer å spare noe av inntekten sin til tross for det høye skattenivået på inntekt og utallige særavgifter, så må man også betale formuesskatt. Til tross for at man har betalt inntektsskatt av formuen sin, så krever det offentlige årlig 0,7 % av formuen i formuesskatt hvis man er flink til å spare eller jobber hardt for å skape verdier gjennom eksempelvis en egen bedrift.

I tillegg til formuesskatt, trygdeavgift, inntektsskatt, arbeidsgiveravgift og trinnskatt, har vi også utallige særavgifter i Norge. Bare for biler har man engangsavgift, vektavgift, effektavgift, trafikkregistreringsavgift (tidligere årsavgift), omregistreringsavgift, veibruksavgift, CO2-avgift, NOx-avgift, smøreoljeavgift, piggdekkavgift, bompenger og merverdiavgift. Det er budsjettert at staten skal kreve inn 15 milliarder kroner i bompenger i 2022, som tilsvarer rundt 3000 kroner per innbygger i gjennomsnitt. Ser man på andre avgifter har man eksempelvis merverdiavgift, avgift på elektrisk strøm, eiendomsskatt, dokumentavgift, avgifter på drikkevareemballasje, tobakksavgift, alkoholavgift, flypassasjeravgift og medieskatt.

Den tidligere nestlederen i Arbeiderpartiet, Einar Førde, illustrerer tankegangen til politikerne i blå, røde og grønne sosialdemokratiske stortingspartier godt: «Det å finne på lure avgifter som folk ikkje veit dei betalar, det er ein fin del av politikarlivet. Avgift er noko av det finaste i eit demokrati. Avgift er sivilisasjon».

Norge bruker cirka dobbelt så mye som eksempelvis Finland i offentlige utgifter per innbygger. Det samme gjelder for Sverige, som bruker litt under halvparten av Norge i offentlige utgifter per innbygger. Når LO-leder Peggy Hessen Følvik vil øke skattenivået fra et allerede veldig høyt nivå ved å si at hun vil «ta de rike», så må man vel si at staten allerede «tar» alle - ikke bare de rike, men også middelklassen og de som ikke har så mye. Man kan stille spørsmålet om Peggy Hessen Følvik og stortingspartiene særlig på venstresiden, men også høyresiden, mener at nordmenn er statens eiendom? Skal nordmenn være glade for at man så vidt klarer å betale regningene, og hvis eksempelvis strømprisen blir skyhøy - så skal vi være takknemlige for å få igjen småpenger av det som betales i skatter og avgifter?

Det er forståelig at nordmenn som Bjørn Dæhlie har valgt å flytte til utlandet som følge av det høye og økende skattenivået!

Fokus i denne debatten bør ikke være på at man skal «ta de rike», men heller å «ta» staten. Staten beslaglegger langt over halvparten av nordmenns inntekt via inntektsskatt og særavgifter. Det offentliges andel av det norske bruttonasjonalproduktet økte fra 55,4 % til 59,1 % prosent under Solberg-regjeringene. Med andre ord styrer staten rundt 60 % av økonomisk aktivitet i Norge. Nå som bensinprisene og strømprisene har blitt skyhøye, merker både «vanlige folk» og «uvanlige folk» at de har fått redusert kjøpekraft og livsstandard.

Vil du ha stadig høyere skattenivå og stadig flere skjulte ekstraskatter, kan du fortsette å stemme på stortingspartiene. Hvis du vil prøve noe nytt, må du stemme Liberalistene. Vi kjemper for et mye lavere skatte- og avgiftsnivå. Du er vel bedre skikket til å bruke din lønnsinntekt enn stortingspolitikerne?