Gå til sidens hovedinnhold

Er navnet Melkvika eller Melkvikan?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er en pågående debatt for tiden i TK om det heter Melkvika eller Melkvikan.

Problemstillingen ser her til å dreie seg om entalls- eller flertallsformen Melk -vika / -vikan for området som gikk helt opp til krysset Dalegata / Fostervolds gate. Jeg mener dette kan besvares ved å stillet et spørsmål: Kommer det opprinnelige opphavet i fra gården Melkvikan, etternavnet Melkvik eller har begge disse sin opprinnelse i fra de geografiske formasjonene med viken/ vikene i området?

Tar man utgangspunkt i det geografiske området, vil det på gamle kart vises en rekke korte innskjæringer og forholdsvis trange bukter. Disse er i dag fylt igjen og består i dag av en vik lengre ute som er kunstig tilordnet. På Google sitt kart står det riktignok «Mjølkvika» som navn på dette området. Verken dagens område eller «Mjølkvika» ser ut til å ha noe særlig til felles med det opprinnelige opphavet til navnet.

Geografien er opphavet

Jeg ser det som mest sannsynlig at det er geografien som er det opprinnelige opphavet til navnet. Det er det flere grunner til. Mange av stedsnavnene i Kristiansund og på Nordmøre er kalt opp etter sin relasjon til havet, sjøveiene og seilingsforholdene fra en båt. Det var det som inntil relativt nylig var den primære veien man reiste fra et sted til et annet. En vik ville vært et naturlig sted å legge båten i le om plasseringen var gunstig for vær og vind og sannsynligvis tidlig fått et navn når området ble tatt i bruk. På 1800-tallet ville dette ha vært et flertall av små, åpne båter. At det her er flere beskyttede viker ville nok være en nyttig opplysning for sjøfarende.

Eksempler på navn relatert til havet er Kvernes, av det norrøne ordet «å Hverfa, vende, svinge» [1] (om et skip), som har med at seilleden gjør en krapp sving om spissen om østspissen av Averøy. Samme ordet bruktes for øvrig også om å få en kvinne til å ombestemme seg. Kvernberget, sett fra havet, ser ut som en kvern som var vanlig i Norge i middelalderen, selv om opprinnelsen til navnet er noe omdiskutert.

Flere innskjæringer

Geografien taler også for et flertall av navnet. Eldre kart i fra 1940 og 1955 viser området før utfyllingen. Området viser flere innskjæringer som kan defineres som «vik». Definisjonen av vik er: «et vannområde som danner innskjæring i kysten eller i en innsjø, oftest trangere enn en bukt og kortere enn en kil» [2]

Sammenligner vi Melkvikan med Vikan på sørsiden av Nordlandet, preges også dette området av flere innskjæringer som kan defineres som en vik. På begge stedene ser det derfor ut ifra geografiens opprinnelige utforming ut til at flertallsformen passer best, og at dette er grunnen til at man sier Melkvikan i flertall.

Tidens Krav referer til boken «Ei øy kalt Marokko» av Gjeldnes, 2008, der det skrives om Melkvikhuset, og nevner eiendommen Melkvikan som ble solgt i 1863 til Ellingsen, mens Melkvikhuset nevnes i 1907 av Martin J. Melkvik. Forklaringen kan være at folk gjerne kunne ta navnet til det stedet de bodde. Den eldste benevnelsen for Melkvikan som nevnes i boken er eiendommen. Gitt navnet er det mer naturlig å knytte dette til en eiendom snarere enn et etternavn. Om vi skal legge hypotesen om det geografiske opphavet til grunn, vil denne eiendommen blitt kalt opp etter havstykket rett utenfor.

To hus

På et kart over Kristiansund fra 1750 står det inntegnet to hus i det området på kartet som ser ut til å være Melkvikan. Dale gård ligger østover. Det ene huset ser ut til å ligge ved sjøen innerst i Melkvikan. I Vikan-området ligger det en gård som heter Wigen (nåværende område Vikan), vest for denne ligger Smevigen, (Smedvika) som vi vet har noe av den eldste bebyggelsen på Nordlandet. Dette grovskissede kartet nevner ikke Melkvikan, men antyder bebyggelse i området. Vikan blir her betegnet som Wigen i entall. Som vi kjenner til fra dagens debatt er det imidlertidig usikkert om navnet på kartet slik navnet ble uttalt lokalt. En annen ting man kan legge merke til på kartet er den tilsynelatende mangelen på veier. Det kan være karttegneren ikke la til denne detaljen, noen stier ville det nok vært, men veinettet i 1750 ville uansett vært sterkt begrenset. Alle husene ligger i nær avstand til sjø og tilgang til båt. Det var båten som var det primære fremkomstmiddelet på Nordmøre.

Logisk forklaring

Det virker mest sannsynlig at Melkvikan har opphavet sitt fra havstykket i området, selv om man ikke kan si dette med sikkerhet. I Kristiansunds tidlige historie ville det aller meste av trafikken ha foregått via sjøen. Det ville vært naturlig å knytte eiendommens navn opp imot sjøstykket i nærheten. Aktiviteten på land kan være en mulig forklaring på første ledd av navnet Melk-, med en sannsynlig agrar tilknytning. Skulle man frakte melk et stykke, ville båten vært førstevalget. Det er to steder på Nordlandet som benevnes Mjølkvika på Googles kart, den andre ligger i munningen av Gløsvågen. Både navnet Vikan og Melkvikan gir flertallsbetegnelsen en logisk forklaring når begge områdene opprinnelig har bestått av et antall innskjæringer vi kan definere som viker, som på nordmørsk i bestemt flertalls form blir -vikan.

Kilder og referanser:

Heggstad, Leif, Finn Hødnebø og Erik Simensen. 2008. Norrøn ordbok, Det Norske Samlaget

Bolstad, Erik. Store Norske leksikon. Hentet på nett 20.11.2021,

https://snl.no/vik

Gjeldnes, Per Helge. 2008. Ei øy kalt Marokko, Il Nordlandet

Kartene er hentet fra kartverket.no.

Romsdals Amt nr. 54, Umbebungskarte von Kristiansund, 1940. Utgiver ukjent. https://kartverket.no/historiske/2/2196_amt2_romsdals-amt-54_1940_jpg300dpi.jpg

Romsdals amt nr 8: Kart over Kristianssund med Omegn. Amtssamling. År 1750. Håndtegnet, utgiver ukjent. https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=2207

O. Rygh: Norske Gaardnavne https://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html

Google maps, søk: Mjølkvika https://www.google.com/maps/place/Mj%C3%B8lkvika/@63.1171263,7.7735035,14z/data=!4m5!3m4!1s0x4613c4c5f948ddf5:0xccbf7cc99588f929!8m2!3d63.1153037!4d7.761144

[1] Heggstad m. fl., 2008. s. 305

[2] Bolstad, 2020

Les også

Hva heter det egentlig her? Melkvika? Melkvikan? Mjølkvika?

Kommentarer til denne saken