Fredag ble LO-kongressen avsluttet, etter noen dager med det de kaller «Norges største politiske verksted». Av erfaring har jeg fått utrolig mange støttemeldinger angående mitt syn og etter det jeg har lest i de fleste kommentarfelt. Dette må nå settes på agenda.

Det har aldri vært noen tvil om jeg skulle organisere meg eller ikke, etter jeg kom inn i arbeidslivet. Jeg har alltid engasjert meg i arbeidsrett og at det skulle være ordnede forhold, der jeg har jobbet. Begynte med å være medlem i Fellesforbundet, for så å bli klubbleder på arbeidsplassen min. Det viktigste for meg som klubbleder har alltid vært å være til stede for mine medlemmer, at vi står samlet for våre rettigheter, få enda flere til å organisere seg og at vi sammen kan være med på påvirke vår arbeidshverdag.

Vet hvilken hatt jeg har på

Selv om jeg er Høyrepolitiker, så har jeg vært og kommer til å være veldig bevisst på hvilken «hatt» jeg har på meg. På jobb og som klubbleder er det kun en hatt som gjelder, klubblederhatten. Da jeg begynte å delta på fylkesårsmøter i Fellesforbundet, lurte jeg fort på om jeg hadde kommet på feil møte. Det var som å sitte i et partimøte eller valgkampanjemøte, i et politisk parti og i dette tilfellet Arbeiderpartiet.

Jeg er og har alltid vært fullstendig klar over at LO er sterkt tilknyttet Arbeiderpartiet, men at det skulle ta så stor plass på agenda var litt overraskende. Fellesforbundet har hele tiden vært klar i sin tale utad, at alle er velkommen som medlem. Uansett om en er tilknyttet et annet politisk parti eller overhodet ikke interessert i politikk. LO/Fellesforbundet skulle være en fagorganisasjon for absolutt alle. Hvorfor får det politiske spillet så stor plass da?

«På tide at noen sa ifra»

Etter en god stund der jeg hadde sittet og hørt på at diverse representanter for Fellesforbundet hadde kritisert flere parti, fikk jeg nok. Dette ville jeg ikke være med på lenger. Jeg tok da stegene opp til talerstolen og sa mitt. Jeg kom for å få innspill til mitt arbeid som klubbleder, dele erfaringer, få råd og tips til å få organisert flere. I pausen fikk jeg flere fine og positive tilbakemeldinger fra andre medlemmer/klubbledere. «På tide at noen sa ifra, Ingrid». Jeg som mange andre har/hadde helt andre grunner for at vi organiserte oss og refererer da til grunnene jeg nevnte tidligere nå.

Ble helt feil

Så kom stortingsvalget og valgkampanjen i 2021. En representant fra Fellesforbundet kom innom på arbeidsplassen min med diverse valgkampanje-materiell til Arbeiderpartiet, som var ønskelig at jeg som klubbleder delte ut til mine medlemmer. Selv var jeg ikke til stede da disse ble levert. Dette ble helt feil, noe min nestleder/sekretær også var enig i. Min rolle som klubbleder er eller var ikke å dele ut valgkampanje-materiell for Arbeiderpartiet. Det har aldri falt meg inn å ta med verken valgkampanje-materiell til Høyre eller Erna potetgull på fredager, under valgkampen.

Misbrukt på Facebook

Jeg ble såpass opprørt at jeg kontaktet lokalavisen Romsdal Budstikke og det ble en artikkel ut av dette. Et bilde av meg med diverse valgkampanje-materiell fra Arbeiderpartiet i hendene, som samme dag ble misbrukt (etter min mening) i et Facebook-innlegg av vår lokale arbeiderpartipolitiker, Per Vidar Kjølmoen. Bildet av meg ble da brukt som reklame for Arbeiderpartiet. Er det sånn det er å være organisert i Fellesforbundet/LO, tenkte jeg? Etter denne avisartikkelen, fikk jeg utrolig mange støttemeldinger fra fjern og nær. Jeg vil påpeke at jeg har et godt forhold til Fellesforbundet avd. 65 i dag.

Feil fokus

På fylkesårsmøtet i år ble jeg og fagforeningsleder i Fellesforbundet Jørn Eggum enige i plenum, etter at jeg også da hadde funnet veien til talerstolen. Vi kunne være så uenige som bare det politisk, men det viktige var å fokusere på det riktige, rekruttering.

Nå som det var LO-kongress opplevde jeg det som mange andre, at fokuset ble helt feil fra LO sin side. Er LO blitt en ren politisk organisasjon? Det LO driver med nå synes jeg blir helt feil og respektløs, ovenfor medlemmer i de ulike fagforbund tilknyttet LO. Jeg gjør alt jeg kan for å rekruttere medlemmer, både på min arbeidsplass og privat. Prøver å fremsnakke det å organisere seg, men det blir veldig vanskelig å oppnå det resultatet som er ønskelig, når svaret er; «nei,vi gidder ikke være medlem fordi det er for politisk og jeg vil ikke at min kontingent skal gå til Arbeiderpartiet eller andre politiske parti.»

Vanskelig å være klubbleder

Jobben min som klubbleder blir betydelig mer vanskelig å utføre, når LO fokuserer så mye på det politiske spillet. Jeg forstår at det er viktig for dem, men det legges for mye vekt og trykk på det. LO viser de er veldig synlige på det politiske, men hva med å vise at de er like engasjert i det vi medlemmene engasjerer oss i!? Det handler om en balansegang. Hva med at LO-lederen kunne ha prioritert å besøkt sine medlemmer, rundt om i landet? LO bør bruke mer tid på sine medlemmer og mindre tid i å rote seg inn i hvem som skal styre landet.
Spørsmål som: - Er det pengene fra oss medlemmer som er det viktigste for LO nå?

- Må en være delegat på Landsstyremøte i LO, for å bli hørt?

- Er LO en fagorganisasjon for alle eller bør/skal en være medlem i Arbeiderpartiet, for å bli LO medlem?

- Misbruker LO makten de får via det store medlemstallet og inntekten det medfører, til å holde på med sin politiske aktivisme?