Er livet vanskelig å leve?

Av
DEL

LeserbrevFlere og flere av oss opplever at det er vanskelig å leve her i Norge, men vi hører at Norge er at av de beste landene å bo i. At Norge er et meget godt land å vokse opp i, er for mange av oss litt vanskelig å forstå, når vi erfarer at svært mange unge mennesker sliter i hverdagen med ensomhetsproblemer. Mange av disse får stadig høre at de må ta seg sammen, og at alle kan få venner og kjærester hvis de vil. Det er liksom bare å opptre på en måte som er i tråd med normene og holdningene i det miljøet man ønsker å få innpass i.

Vi som i dag er eldre og enslige, og som opp gjennom årene har følt litt på ensomhetsproblemer, spør ofte oss selv om vanskelighetene skyldes oss selv, og om vi hadde vært lykkelige hvis vi hadde fulgt alle velmenende råd. Begrepet lykke har mange forskjellige meninger i de ulike miljøer og kulturer. Her i Norge forbindes lykke vanligvis med det å ha en interessant og godt betalt jobb, en moderne romslig bolig i naturskjønne omgivelser, kort avstand til arbeid og butikk, et godt og intimt ekteskap og egne barn som man er svært glad i. Det sies at om vi oppnår en slik kulturnorm, vil vi ikke føle oss ensomme. Vi vil ha en prektig familie, gode naboer og gode arbeidskolleger.

Er vi virkelig lykkelige når vi sjelden er alene, og når vi stadig er omgitt av familie og gode venner? I svært mange tilfeller kan dette ikke være tilfellet. Det kan økende antall skilsmisser og hussalg tyde på. Mange av oss som er oppe i årene, og som av ulike årsaker har blitt kjent med mange forskjellige mennesker, miljø og kulturer rundt omkring i verden, er begynt å undre seg over hva det hele dreier seg om. Vi begynner etter hvert å ane at ekte lykke kun eksisterer gjennom kjærlighet, og at kjærligheten må være ekte og stabil.

Når vi erfarer at svært mange av oss, intuitivt, lengter etter en slik form for kjærlighet, får vi en forståelse for hvorfor svært mange av oss får ensomhetsproblemer. Vi isolerer oss gjerne med egne tanker, for å unngå alt som ikke har med ekte kjærlighet å gjøre. Ekte kjærlighet er som oftest til et menneske, men også til natur, planter, dyr, miljø og kultur. Vi er alle sosiale vesener. Vi har behov for å formidle tanker og følelser overfor andre for ikke å føle håpløshet. Svært mange engasjerer seg i kunst og kultur, protestdemonstrasjoner, dyre- og plantevern og frivillige natur – og miljøvernorganisasjoner. Felles for dem alle er at de vil utrykke tanker og følelser gjennom sitt engasjement.

Mange vil sikkert spørre om slike engasjementer har noen form for samfunnsnytte. Dagens verdensbilde forteller oss at alt som kan skape positive holdninger blant folk gir stor samfunnsgevinst. Alle som interesserer seg for økologi er enige om at alt liv på jorden må være i balanse for å skape en bærekraftig utvikling.

Før mennesket kom inn i bildet ble dette regulert av naturkreftene. Menneskene utviklet etter hvert de samme negative kreftene, som vi opplever blant folk over hele verden i dag. Grådighet, hevnlyst, hat, fiendtlighet, misunnelse, begjær, likegyldighet o.s.v. Det var plutselig ikke lenger mulig for naturkreftene alene å opprette balanse, på grunn av menneskenes negative inngripen. Menneskene måtte være med på å opprette balanse når verden var i ubalanse. Vi fikk de første profetene og forkynnerne. Den profeten vår kultur kjenner best til var Jesus. Vi kjenner alle til hvordan det gikk med ham.

Historien forteller oss at helt siden oldtiden har profeter og kunstnere forsøkt på sin måte å spre positive holdninger, for å forandre verden. Men til liten nytte. Den negative energien hos menneskene har vært for stor. Profetenes advarsler har til dels vært latterliggjort og sett på som vranglære. Historien forteller oss også om enorme naturkatastrofer, som resultat av ubalanse mellom de destruktive og de konstruktive naturkreftene.

I dag erfarer vi at flere og flere unge mennesker med intelligens over det normale, og som søker etter ekte kjærlighet ofte er svært kreative og talentrike. Et ungt menneske som søker etter ekte kjærlighet vil møte store vanskeligheter når han merker all ambivalensen og dobbelmoralen som eksisterer i sitt nærmiljø. Mange av disse klarer ikke å takle ensomheten deres livssyn medfører. De lar seg lede av sitt miljø, og kopierer så godt som mulig venner og bekjentes normer og holdninger fordi de ikke makter lenger å være alene. I nærmiljøene festes det ofte, hvor rusmidler blir benyttet. For et kjærlighetsøkende menneske skal det kanskje ikke så mye rusmidler til før man får et kjærlighetsforhold til rusen. Får man det, er det ikke lang vei til vanedannelse.

Vi kjenner alle til det forfallet unge mennesker utsetter seg for i dagens komplekse hverdag. Mange klarer imidlertid å takle ensomheten fordi de i svært ung alder fattet interesse for kunstneriske aktiviteter. Deres aktiviteter har gitt dem muligheter til å uttrykke tanker og følelser via sin kunst. Kunsten gir dem muligheter til å uttrykke tro, håp og kjærlighet, og lengsel etter lykke forbundet med ekte og sann kjærlighet. Lykke for denne type mennesker er ofte forbunnet med ekte kjærlighet, som for dem betyr å bli elsket for den man er på godt og vondt.

Gjennom mitt lange liv har jeg truffet mange kreative og talentfulle mennesker. Noen har gått til grunne i håpløshet og elendighet. Om disse har det ofte vært sagt, at det er meningsløst og urettferdig, at talentfulle og kreative mennesker skal møte en slik skjebne. Andre har klart å leve i sin ensomhet med en sterk tro på meningen med livet, og på en fremtidig bedre verden. Noen av disse er blitt anerkjente og populære på grunn av samspillet mellom mediene og markedskreftene. De blir gjerne sett på som populære forbilder, som tjener store penger. Men er disse blitt lykkelige? Tvilsomt. Vi kjenner til at noen av disse har donert bort mesteparten av formuen sin til veldedige formål, fremfor å la familie og venner arve den.

Blant alle dem jeg har beundret opp gjennom årene, har jeg notert meg visse fellestrekk, som har fortalt meg at disse menneskene ikke fungerer som folk flest. Jeg selv tilhører kanskje denne gruppen. Det er bare mennesker fra denne gruppen jeg føler meg komfortabel med. Blant dem kan jeg være meg selv uten å spille en rolle for å bli akseptert. Som kjent har vi alle både negative og positive sider. Er man seg selv vil også de negative sidene bli åpenbare. Kjemien mellom partene reduseres ikke av den grunn, fordi vi alle kjenner til våre svake sider.

Det har vært sagt at et talent er en nådegave, og at talentrike mennesker må ses på som budbringere. Slike utsagn bærer et visst religiøst preg. I så tilfellet må man se bort fra bare genetisk og miljømessig betingelse. Man må se på økologi og åndelig skaperverk i sammenheng. La oss si at mennesket er et åndelig skaperverk, og at alt avhenger av alt. Naturkreftene sørger selv for at jorden stadig er i balanse, men naturkreftene alene klarer ikke å få menneskene i balanse.

Sammenlikner vi mennesket med jorden, må vi kunne si at mennesket må være i likevekt for å kunne fungere på en positiv måte. Det vil med andre ord si, at kropp og sjel må spille på lag for å oppnå likevekt. I dag virker det som store naturkatastrofer, forferdelige kriger, menneskeforfølgelse, sult og alle former for lidelser ikke har fått oss til å åpne øynene. Menneskets destruktive kraft bare øker og øker tross finanskrise, koronakrise o.s.v.

Hva skal til for at folk med egoistiske tanker og holdninger skal komme i balanse, for at mennesket som helhet skal komme i balanse? Så lenge vi selv mener at kun mennesket selv kan skape balanse blant mennesker, er det helt klart at mennesket ikke forandrer atferd på sikt uten flere og flere talentfulle kunstnere og budbringere, som klart og tydelig peker på hva ekte kjærlighet dreier seg om. Ekte kjærlighet dreier seg bl.a. om fordomsfrihet, følsomhet, ansvarsfølelse, likeverd, ærlighet og beskjedenhet, og er eneste veien til sann lykke.

I disse dager blir jeg rørt når jeg ser at kunstnere som filmskapere, skuespillere, forfattere o.a. i vestlige land engasjerer seg i ungdomsproblematikk i sitt velferdssamfunn, og gjør sitt engasjement om til filmer og TV-serier. Hvor vanskelig det kan være i dag å være ungdom, er gjennom disse kunstnerne blitt et givende tema. Den irske T.V-serien ”Normal People” er et godt eksempel på en slik serie.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags