Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I TK 11. februar går samferdselsministeren inn for å redusere ventilasjonen i tunneler pga overgangen til el-biler vil gi mindre utslipp. En kan spare millioner av kroner på dette. Bare for Rogfast kan det spares 300 mill kroner på å redusere ventilasjonen. I lederen i samme avis blir det poengtert at: «Vi må holde fast på at forurenser skal betale». Videre får vi vite at regjeringen vil øke CO2 -avgiften på bensin og diesel fra 590 kr til 2000 kr, nesten en firedobling. Vi med fossildrevne biler skal tvinges til å skifte til el-biler. Jeg er redd for at når nå fokuset for det grønne skiftet mer og mer blir lagt på CO2 og karbonlagring, så beveger en seg inn i en blindgate!
El-bilene kalles for nullutslippsbiler. Riktignok har de ikke eksosrør. Men det er en kjensgjerning at el-bilene sliter mye mer dekk enn tilsvarende fossilbiler. Pga batteripakker som er mange hundre kilo tunge, blir el-bilene mye tyngre enn fossilbilene. Og en tung bil sliter mer dekk og sliter mer på veidekket som skaper det vi kaller for svevestøv. En el-bil lager altså mye mer svevestøv enn en tilsvarende fossil bil. I byer med stor forurensing er svevestøvet et mye større problem enn CO2. Svevestøvet irriterer luftveiene våre og gir allergier m.m. CO2 derimot har ingen negativ innvirkning på luftveiene. Vi vet at i atmosfæren i dag har vi 410 ppm med CO2. Omgjort til prosent blir det 0,04%. Bare en sporgass å betrakte. Men den luften vi puster ut inneholder 4% med CO2. Altså hundre ganger mer konsentrert. Så dersom CO2 skulle være uheldig for luftveiene våre, ville vi hatt store problemer for lenge siden. I storbyer med stor luftforurensing er det ingen steder så stort CO2-innhold som den som forlater lungene og luftveiene våre. Dette er et tankekors!
Stå på, Jenny Klinge!
Kva gjer vi med myra?
FN-sjefen: – En utfordring som er langt mer ødeleggende enn selv koronapandemien
Nei, CO2 er livets gass. Når den øker, så øker også matproduksjonen pga fotosyntesen øker. I en verden med stigende folketall trenger vi mer mat og fotosyntesen er grunnlaget for all matproduksjon.
Det er riktig at vi har klimaendringer og at det en periode nå har blitt litt varmere. Men et varmere klima er ingen katastrofe. Det er også med på å øke fotosyntesen og matproduksjonen.
Siden siste istid har vi hatt minst tre perioder med mye varmere klima enn i dag. Det har vært gode perioder med nok mat og positiv utvikling på alle områder. De kalde periodene innimellom har derimot vært prega av mindre matproduksjon, hungersnød, sykdom og folkevandringer. Det virker som profetene for det grønne skiftet har glemt historia vår. Dersom elektrifiseringa skal fortsette slik de grønne politikerne ønsker, får vi i stedet en durabel energikrise. Vi ser konturene allerede.