Gå til sidens hovedinnhold

Er alt tillatt nå for tiden? I ytringsfrihetens navn?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Lørdag var en stor dag for innbyggerne i Møre og Romsdal, særlig for oss som bor nord for Romsdalsfjorden. Etter flere tiår med planlegging av nytt sykehus, så var dagen kommet der Statsministeren kom til fylket for å legge ned grunnsteinen for det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal (SNR).

De aller fleste i avisens nedslagsfelt kjenner historien for dette, -men kort oppsummert begynte det med at sykehuset i Molde var nedslitt og trengte oppgradering eller nybygg. Etter årelang planlegging, som begynte lenge før Staten tok over sykehusene, ble det vedtatt at det nye sykehuset skulle bygges på Eikrem. Dette ble det satt en stopper for i 2012, av daværende helseminister. Det ble bestemt at det skulle bygges ett nytt sykehus som skulle erstatte begge sykehusene i nordfylket. Det var i første omgang ikke bestemt plassering, men det ble vedtatt i 2014.

Vedtaket ble Hjelset. De fleste av oss er slik skapt at når et vedtak er lovlig fattet, så forholder vi oss til det, uansett om man er enig eller uenig.

Vårt samfunn er oppbygd på demokratiets prinsipper. Vi har valgte representanter i kommunestyrer, fylkesting og på Stortinget. Ønsker man å engasjere seg i politikk her i landet, er veien å gå gjennom politisk deltagelse. Dette har de fleste forstått, men vi har fått en ny bevelgelse, Bunadsgeriljaen, som tror de kan forandre verden utenfor de ordinære politiske linjer.

Mitt spørsmål i overskriften: Er alt tillatt nå for tiden ? – i ytringsfrihetens navn,? - har bl a. sin rot i Bunadgeriliaens opptredener rundt om i landet. Senest lørdag 19. juni 2021, i Kristiansund. Når landets statsminister er på Hjelset i Molde for å legge ned grunnsteinen på SNR, så har de sin egen markering der de legger ned «Folkets» grunnstein ved sykehuset i Kristiansund. Hvilket folk representerer de? Så vidt meg bekjent kan de ikke representere et folk når de ikke er valgt av folket.

Nærhet redder liv, er blitt et slagord for dem, men hva hjelper det med et sykehus i nærheten om det ikke finnes nok kompetanse på dette stedet? For trygge fødsler trenger man både jordmødre og gynekologer, noe som det ikke er overflod av.

Og det som er nesten verre enn initiativet til Bunadsgeriljaen, er at folkevalgte ordførere og stortingsrepresentanter deltar på dette arrangementet. Jeg mister respekten for folkevalgte som velger arrangement bygd på illojal oppførsel, fremfor lovlig fattede vedtak.

Les også

– Ble helt feil for meg å dra til Hjelset

I tillegg vil jeg dra frem en stor utfordring vi har i samfunnet vårt, som blir forsterket ved slike hendelser. Selvfølgelig ble gratulasjoner delt på diverse nettsteder i forbindelse med lørdagens store milepæl for sykehusbyggingen. Da er det alltid noen som må helle salt i sårene, med kommentarer som har både stygge personkarakteristikker og mye hat i seg. Hvordan skal den oppvoksende generasjon lære at mobbing ikke er greit? Og hvordan skal man komme dette hatet til livs?

Nesten i hele mitt yrkesaktive liv som sykepleier, kan jeg huske at planlegging av nytt sykehus har vært på dagsorden. Det er lenge siden undertegnede arbeidet ved sykehuset i Molde, men jeg har som helsepersonell, og som engasjert innbygger i området, fulgt saken fra sidelinjen i alle år. Ikke minst har jeg tenkt på de uverdige lokaliteter det er, og har vært, for ansatte og pasienter ved sykehuset i Molde. Arbeidsvilkårene er langt under pari, men likevel har jeg ved egen erfaring opplevd at kvaliteten på tjenestene som tilbys har vært helt topp de gangene jeg har vært i behov for hjelp fra sykehusets ansatte. Både ved polikliniske konsultasjoner, men også ved innleggelse.

Når kompetansen er på plass er utrykket I TRYGGE HENDER riktig. Men mangelen på nok fagfolk presset i sin tid frem vedtaket om sammenslåing av fødeavdelingene i Molde og Kristiansund. Rekruttering av fagfolk vil by på store utfordringer i årene fremover også, og er grunn god nok til at det bygges ett felles sykehus. Om man er enig eller uenig i dette, så er det vedtatt av dem som har myndigheten til å fatte slike vedtak.

Bildeserie

Se bilder fra Bunadsgerlijaens grunnsteinsmarkering her!

En stor honnør til dem som har jobbet under disse forholdene i mange år, og holdt ut både med dårlige lokaler og uvissheten og utryggheten ved stadige utsettelser. Jeg vil også gi honnør til alle ansatte som nå ser framover og gleder seg til det nye sykehuset står ferdig. Etter som jeg har hørt og lest, gjelder dette ansatte fra begge sykehusene.

Mitt spørsmål i overskriften går i hovedsak til folkevalgte ordførere og andre makt og myndighetspersoner som deltok på markeringen i Kristiansund lørdag. Er det slik vi skal oppføre oss i et demokrati? Å ikke forholde oss til lovlig fattede vedtak, men la oss styre av en bevegelse som ikke er bygd på demokratiets prinsipper?

Les også

Skulle gjerne sett flere kollegaer på Hjelset

Les også

Stolt: – Føles veldig godt å ha kommet så langt

Les også

Erna til Tidens Krav: – Forstår at veldig mange på Nordmøre ønsket en annen lokalisering

Les også

– Det skal fødes nordmøringer i Kristiansund i all evighet

Kommentarer til denne saken