Gå til sidens hovedinnhold

EØS; ei hellig ku som ikke kan røres?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi på nei-sida i Norge har stadig påpekt at EØS er en husmannskontrakt der EU gir direktivene og Norge må fjerne alle lover som er i strid med EU-retten.

ACER, den Europeiske energiunionen, og kablingen av strøm til utlandet vil bety en harmonisering av prisnivået på energi til det Europeiske nivået.

Dermed er det også duket for en avindustrialisering på områder der billig energi har vært Norges konkurransefortrinn. Nå er gjennomsnittlig spotpris hos Istad kraft på 79 øre /kWh. I tillegg kommer selvsagt nettleie og faste avgifter. Min siste regning fra Istad beløp seg til 1,35 kroner/kWh, men det stopper nok ikke der, dette skal videre opp. Til sammenligning har energiprisen per kWh de siste 10 årene ligget på 27,8 øre i gjennomsnitt, i følge Energi Norge. Dette er nesten en tredobling.

Tyskland topper prisen på energi ut til kunden med kr 3,26. Så følger Danmark og Belgia med ca kr 3,- Frankrike med kr 2,- og Norge på 25 plass med kr 1,45 i følge Europower Energi. (statistikken fra mai i år.)

Prinsippet om friest mulig flyt av energi gjennom stadig nye utenlandskabler betyr at strømmen vil gå dit den gir best pris. Det vil ACER byrået i Norge passe på at skjer.

Vi eksporterer strøm til utlandet til høy pris og importerer et høyere prisnivå for norske strømkunder. Slik fungerer selvsagt det frie energimarkedet som alle de store partiene på Stortinget har gjennomført.

Kan ikke reforhandle

Trygve Slagsvold Vedum har grepet dette valgagnet og mener at Norge må beholde kontrollen med energipolitikken og sikre en lav strømpris. Beklager, Trygve, men slik fungerer ikke det frie markedet vi har underlagt oss. Skulle vi hatt en mulighet så måtte vi i alle fall sagt nei til ACER. Vi kan heller ikke «reforhandle» EØS avtalen slik Vedum foreslår. Den må først sies opp, dernest kan vi se på de tingene som må reforhandles inn i en ny bilateral frihandelsavtale. Den gamle frihandelsavtalen fra 1973 er fremdeles gjeldende og har tollfri adgang for alle industriprodukt. De som lovpriser EØS har kanskje glemt at med frihandelsavtalen fra 1973 så økte Norge sin fastlandseksport til EU. Siden EØS tok over i 1994 har fastlandseksporten vist en jevn nedgang.

For øvrig var det Senterpartiets olje- og energiminister Eivind Reiten som i 1990 innførte den nye energiloven der strøm ble en vare på et marked, ikke en forvaltning av en felles ressurs til lavest mulig pris for forbrukerne. Det var også Senterpartiets olje- og energiminister Ola Borten Moe som inngikk avtale med Tyskland om kabelen Nordlink og med Storbritannia om North Sea Link. Nå presser kraftprodusentene på for å bygge North Connect til Skottland. Nå har man begynt å fatte hvilken vei det går og frykter for tap av konkurransekraft til norske industriselskaper gjennom høyere energipris. Det er selvsagt en høyst reell fare som industrien har regnet på. Estimatene går på at aluminium og ferrolegeringer bare tåler en prisheving på 10 øre per kWh. Hva skjer når disse langsiktige avtalene skal reforhandles?

Konkurransefortrinn

Det messes stadig om viktigheten av EØS. For distriktene og for å få solgt varene våre, men det hjelper jo lite når vi ikke har varer til konkurransedyktige priser å selge. Dette regnestykket bør jo interessere politikerne mer enn ikke å få solgt varene våre.

Med et harmonisert energimarked vil vårt konkurransefortrinn som nå er lav energipris bli å ligge nærmest mulig markedet, ikke langt inne i trange norske fjorder.

Norske politikere har solgt ut vårt viktigste konkurransefortrinn i det grønne skiftet; fornybar ren vannkraft til aluminium og ferrolegering, til å bygge batterifabrikker og hydrogenanlegg. Viktige bidrag til det grønne skiftet vi har forpliktet oss på.

Noen ivrer også for produksjon av kryptovaluta, bitcoin e.l. som noen politikere og sjarlataner mener er viktig å bruke energi på. En ren spekulasjonsøkonomi.

IEA (det internasjonale energibyrået) mener også i sine vurderinger at energiprisene i Norge er for lave til tross for at de er høyere enn noen gang.

Krafteksporten importerer en høyere kraftpris

Paradoksalt nok rammes norske strømkunder som bruker fossifri vannkraft også av en prisoppgang pga klimapolitikken i EU, der prisen på fossil kraft har blir dyrere pga CO2 avgiftene. Da følger prisen på ren norsk vannkraft også tett på denne prisoppgangen.

Det vil ikke være mulig å vri seg ut av denne kostnadsfella uten at EØS-avtalen skrotes. EØS er en dynamisk avtale der alt i EØS følger den Europeiske unionens lovgiving som er irreversibel så lenge man er med. Man kan stille opp for egne interesser først når den er sagt opp.

Det er laget mange sære beregninger over hvilke tap man måtte lide dersom avtalen skulle termineres. Dagens Næringsliv (DN) har beregnet tapet på en oppsigelse til 25 000 kroner per innbygger.

Det er vel omtrent den prisøkningen norske husstander må regne med som et resultat av energiunionen. Da er ikke tapet i eksportindustrien regnet med som følge av svekket konkurransekraft.

Utkantene avhenger av landbruket

Det er også slik at EUs næringsliv har full tilgang til å konkurrere i det norske innenriksmarkedet på premisser EU bestemmer. Handelen med tjenester er ikke med i Frihandelsavtalen fra 1973 men her har Norge et stort underskudd i favør av EU.

Landbruket er ikke med i EØS avtalen men beror på de s.k.§ 19 forhandlinger som skulle være balanserte, men norsk landbruk har tapt hele veien i forhold til EU.

I fjor flagget Tine ut Jarlsbergproduksjonen til Irland. En reduksjon på 100 mill liter melk for norske melkebønder.Det tilsvarer ca 500 norske melkebruk og noen hundre sysselsatte i norsk meieridrift. Ikke akkurat noen styrking av norske utkanter som er favorittargumentet for EØS.

Alt i alt er de dystre spådommene dersom man går ut av EØS ganske så lik de dystre spådommene om hvor galt det ville gå med gamle Norge dersom vi stemte nei i 1994. Vi ville miste 100 000 arbeidsplasser påsto NHO og «noe fryktelig galt» kunne skje både på den ene og andre måten. Det skjedde selvsagt ikke og vi må i stedet bøtte på med import av utenlandsk arbeidskraft.

Uansett blir det helt feil å veie nasjonens selvråderett og demokrati opp mot noen prosenter opp- eller nedgang i BNP.

Nedgang i verdiskapingen utenfor EØS?

Dagens næringsliv mener å ha hold for at en utmelding vil resultere i en 4 prosent nedgang i verdiskapingen uten EØS-avtalen.

4 prosent av BNP er selvsagt ikke forskjellen mellom rikdom og armod. Regjeringens egen perspektivmeldingen 2021 har analysert og kvantifisert at verdiskapingen fram mot 2060 vil øke med 69 %.

Så får hver enkelt gjøre seg opp en en mening hvorvidt vi i verdens rikeste land kan overleve på 65% vekst fram til 2060. i stedet for 69% Jeg trodde virkelig vi hadde helt andre ting å bekymre oss for i disse natur- og klimakrisetider der selve veksten er er fremhevet som den alvorligste utfordringen i de industrialiserte land.

Desinformasjon om en avtales innhold og betydning.

Desinformasjon er selvsagt alvorlig, kanskje enda verre er det når de som inngikk avtalen på vegne av oss alle ikke skjønte konsekvensen av den? Dette ble jo åpenbart for oss alle gjennom den såkalte NAV- skandalen. Norske folkevalgte hadde snekret et lovverk der trygdemottakere ble fratatt bevegelsesfriheten de skulle ha etter EU-retten. De ble behandlet som forbrytere, fratatt penger de hadde krav på, noen sågar fengslet.

Så viste det seg, 25 år etter avtalens iverksettelse, at det var politikerne som brøt loven. Den loven de hadde importert fra EU, og underskrevet på var overordnet norsk lov. Den hadde de åpenbart ikke tenkt at trygdemottakere skulle ha glede av.

Det ble en pinlig retrett, kanskje ikke så mye for at de hadde behandlet trygdemottakerne dårlig, for de hadde jo åpenbart ment på fulle alvor at slik burde det være. Men de hadde krenket EU-retten og det var en langt mer alvorlig sak i egne øyne.

Det er ganske utrolig at knefallet for EU har vært så kronisk over 26 år at man ikke har funnet saklig grunn for å reservere seg mot noe direktiv. Slik har man heller ikke fått dokumentert at «handlingsrommet» i avtalen er fiktiv.

Å veie for og mot når tro er det viktigste

Jeg har registrert at både Abid Radja (V) og Anders Talleraas (H) er flinke til å argumentere med «tusenvis av norske eksportbedrifter og arbeidsplasser i spill» dersom EØS avtalen opphører. Det er en påstand som har lite med virkeligheten å gjøre, men den fester seg jo hos folk dersom den gjentas ofte nok. Skal man seriøst gå inn i dette så kan man ikke sleive ut en påstand men gå edruelig gjennom både pluss og minus i et regnskapene for en EØS eller frihandelsavtale.

Kommentarer til denne saken