Storberget-utvalgets flertall har lagt frem et forslag til finansieringsordning som både er et angrep på likebehandlingen av barn i barnehager, og som avskaffer foreldres soleklare rett til å velge barnehage for sine barn. Det kan aldri vi i PBL (Private Barnehagers Landsforbund) støtte.

Onsdag 16. juni overleverte statsforvalter Knut Storberget utvalgets rapport til kunnskapsminister Guri Melby.

Flertallet (Virke, KS, Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Storberget) har utarbeidet en finansieringsmodell som fjerner den lovfestede retten til økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager.

Modellen vil gi kommunene frihet til selv å bestemme hvilke private barnehager som skal få tilskudd, hvor lenge de skal få tilskudd og hvilket nivå tilskuddene skal ligge på.

Modellen gir også kommunene rett til å styre barn fra de barnehagene som foreldrene velger, og over til de barnehagene som kommunene mener de burde ha valgt.

Grunnleggende brudd

Forslaget bygger på en tankegang om at innbyggerne skal tilpasse seg kommunens behov, ikke motsatt. Forslaget bygger på en ensidig trang til å kutte i den delen av sektoren som beviselig gir mest velferd for skattepengene.

Det gir ikke bedre barnehager. Og det fratar private barnehager all forutsigbarhet som er nødvendig for å drive langsiktig kvalitetsarbeid og tiltrekke seg dyktige arbeidstakere.

Forslaget er også er helt grunnleggende brudd på forutsetningene i barnehageforliket, der private barnehager av alle typer ble invitert inn for å skaffe gode barnehageplasser for de 30.000 barna som sto på venteliste rundt årtusenskiftet.

Når PBL har deltatt i Storberget-utvalget, har det vært for å bidra til økt kvalitet og fortsatt stort mangfold i barnehagesektoren, til beste for barn, ansatte, foreldre/foresatte og samfunnet som helhet.

At de andre deltakerne i utvalget ikke vil dra i samme retning som oss, må vi bare ta til etterretning.

Større politisk styring

PBL anerkjenner i likhet med flertallet kommunenes behov for å ha større politisk styring over kvaliteten i barnehagesektoren. Samtidig kan vi ikke se bort fra at alle barnehager skal innfri en rekke nasjonale kvalitetskrav. Og helt grunnleggende for oss er at det er foreldrene som skal avgjøre hvilke barnehager som har livets rett, og hvilke som ikke har det.

Vår modell inneholder derfor mekanismer som sørger for at:

· Alle barnehager, uansett postnummer, har tilskudd som er høye nok til å oppfylle nasjonale krav.

· Kommuner skal kunne stille krav ut over de nasjonale minstekravene.

· Barnehager som ikke oppfyller nasjonale eller lokale krav, eller har ordnede lønns- og pensjonsvilkår for sine ansatte, vil få avkortning i tilskuddene.

· Små barnehager får noe høyere tilskudd per barn enn store barnehager.

Må bygge videre på

Vi mener disse mekanismene vil gjøre det mulig for den tredelen av barnehager som nå går i minus, å få en bærekraftig økonomi. Samtidig vil tydelige krav til kvalitet og utjevning i tilskuddssatser resultere i at årsresultatene blir jevnere og på et nivå som folk forstår er greit.

Barnehageforliket har vært en av de største suksessene i velferdssamfunnet de siste 50 årene. Vi har skaffet full barnehagedekning. Private barnehager leverer minst like høy kvalitet som kommunale barnehager, har litt mer fornøyde foreldre, har like gode lønns- og pensjonsytelser og systematisk lavere legemeldt sykefravær sammenlignet med kommunale barnehager.

Samtidig viser tall både fra Telemarksforsking og Agenda Kaupang at kommunene har vesentlig lavere kostnader per barnehageplass i private barnehager sammenlignet med kommunenes egne.

Dette må vi bygge videre på, ikke rasere.

Derfor er Storberget-utvalgets forslag en ulykke for barnehager og familier.