Kjære Nordmøre.

Vi greide det!

Men det kommer en ny kamp og det vet alle som står her. Fødeavdelinga er åpnet, men ikke reddet. Kampen er ikke over. Men etter i dag finnes det håp.

For nå er lyset tent på føden.

Det har vært en lang kamp.

Truslene om nedleggelse av fødeavdelinga har pågått i tiår etter tiår. Vi har grepet til fakler, penn, knyttneve og bunad. Bunadsgeriljaen har gjennomført utallige møter på Stortinget, arrangert seminarer og demonstrasjoner, deltatt på Arendalsuka, skrevet analyser, artikler, kronikker og besøkt fødeavdelinger over hele landet.

Har holdt ut i over ti år

Nylig ble jeg kontaktet av jordmødre fra det nedleggingstruede ABC i Oslo, som fortalte at de var utslitt etter å ha stått i kamp i flere uker.

Da de spurte hvordan jeg hadde holdt ut i tre år, ba jeg de sammenligne seg med de ansatte på fødeavdelingen i Kristiansund, som har holdt ut i over ti år.

Over hele landet har folk kjempet for sine fødeavdelinger. Og mange har gått tapt; Mosjøen, Fredrikstad, Sarpsborg, Orkdal, Lærdal, Odda og mange flere.

Og noen kjemper fremdeles, som Alta, Lillehammer, Elverum abc, Gjøvik og vi.


Nylig snakket jeg med en jordmor fra Gjøvik som nå slutter i protest, hun vil heller jobbe som bartender, enn å ta enda en uforsvarlig runde med sommerstenging. Lønna for jordmødre i innlandsområdet er lavere enn normalt. Helseforetaket leier heller inn dyre vikarer, enn å satse på rekruttering eller bedre betingelsene.

En fremgangsmetode vi kjenner godt.

I januar 2021 vedtok HF å stenge fødeavdelingen vår, pga uforsvarlig drift, forårsaket av for mange vikarer. Det lot seg visst heller ikke rekruttere. Detaljer som få utlysningssøknader med spørsmål om vikarer i deltidsstillinger ble aldri nevnt.

De ville heller spare 40 millioner på å stenge døra.

Skulle aldri vært stengt

Nå. Et stortingsvedtak, millioner på bok og en Hurdalserklæring senere lyktes det et lokalt rekrutteringsteam å gjenåpne føden etter ett år og fire måneder – fem av syv dager i uken.

Men den skulle aldri vært stengt! Det var en styrt avvikling, fra begynnelsen av, en ønsket konsekvens. Uten Bunadsgeriljaens hjelp fra sentrale politikerne og en kvinne ved navn Carina Wollan Myhre hadde den neppe blitt gjenåpnet igjen. Det var tross alt hun som rekrutterte Johan Kippervik. Så takk, Carina! Takk også til Kipperviks kone. Hun har vel knapt sett sin mann på ett år.

Fødselsomsorg på dagsorden

Det burde ikke være nødvendig, at kvinner som har jobben med å føde barn, også må ta kampen med å berge fødeinstitusjonene.

Det er derfor landet har fått en bunadsgerilja, en nasjonal organisasjon for et bedre fødetilbud for alle.

Kampen for fødeavdelinga i Kristiansund fikk nasjonal oppmerksomhet da vi tok bunaden på. Nå etter omtale i mer enn 2.000 aviser, tidsskrifter og bøker og 45.000 treff på google, har de fleste hørt om oss. Vi satte fødselsomsorgen på dagsorden, Nordmøre på kartet og fart i distriktsopprøret.

Ta grepene nå

Selv om forskning viser at nærhet er best, raseres tilbudet, også ved de store enhetene.

Nå skal kvinner raskt inn og tidlig hjem. I Bergen bygges nytt sykehus ment for samlebåndsfødsler. Og hjemreise etter kun seks timer!

Da hjelper det ikke å utdanne flere jordmødre.

Jordmoren fra Gjøvik sa at med bedre betingelser ville hun aldri sluttet i verdens beste og viktigste jobb.

De orker ikke stå på samlebånd på store klinikker og forløse babyer ut fra en finansieringsmodell hvor det lønner seg med inngrep.

Sammen må vi alle ta grep NÅ! Det er for sent når fødselsomsorgen er nedbygd og konsekvensene kommer til syne. Vi må ta lærdom av pandemi, krig og forskning og beholde de sykehusene vi har i dag.

Takk for tilliten

Fødeavdelingen i Kristiansund gikk mot strømmen. Med gode betingelser og trygghet om drift, viste det seg at mange som ville jobbe der.

Jeg er svært takknemlig for alt jeg fikk oppleve som hærfører av Bunadsgeriljaen. Takk for tilliten! En ung, sterk og klok leder har tatt over. Fremover vil Marie samle flere yngre krefter og fortsette kampen nasjonalt og for føden her for bestandig.

Greide det sammen

Jeg håper ingen tror at jeg mener jeg skal ha all æren for dette. Dette greide vi sammen. Takk til alle som har bidratt; Sindre Stabell Kulø, som satt som styreleder i tre år. Med sine unike samlende egenskaper ledet han oss hit vi står nå. Takk til Sylvia Bruset som bidro sterkt med sin kunnskap og engasjement i begynnelsen. Takk, flinke og flittige Ingrid Uthaug som tar vervet videre som styreleder. Takk til jordmor Lise Brændeland for sitt mot og styrke til å si sin mening. Takk til Britt D Àngelo for fabelaktig innsats ved alle arrangementer, takk til lokal leder i Kristiansund, Martine, takk til Hanne Tenggren som har syklet fra nord til sør, Anne Marie Wærstad, Takk til Berit og alle de sterke utrettelige engasjerte geriljafolkene med og uten bunad på HK som har holdt saken varm både i Kristiansund, Ålesund og i Oslo: Unni, Eva, Magne, Toralf, Lisbeth, Wenke, Else, Ildrid, Inger Britt, Wenche, May Britt, Sissel, Ragnhild, Aase, Anne, Dagny, Madelen, og mange flere.

Skal følge med

Vi har rodd for livet mot by ved hav. Sammen har vi lyktes.

Nå trer jeg av. Bunadsgeriljaen gis videre til yngre krefter som skal representere brukerne av tilbudet. Jeg lover å følge med videre, som stolt medlem. Det vil også i fremtiden gå en gerilja gjennom landet, en bunadsgerilja. Fordi det er nødvendig!

Hold hjertet varmt og målet klart: Føden for alltid!

Nå er det håp!

Takk, Nordmøre – takk for meg.

Les også

Endelig gjenåpning