Når man er blitt så gammel at man glemmer at man selv har vært ung, da er det på tide med en liten realitetssjekk for sin egen del. Noen ganger er det behov for litt hjelp til å få tatt denne realitetssjekken.

Min realitetssjekk kom i dag når jeg leste i TK om ungdommene i Surnadal ungdomsråd som føler seg overkjørt og som vil bli hørt.

Den burde strengt tatt ha kommet i går, realitetssjekken altså.

Vi hadde møte i Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur i går, og der satt det to ungdomsrepresentanter som fulgte nøye med på diskusjonene vi «voksne» hadde, altså politikere og administrasjon. De fulgte årvåkent ordvekslingene om både plassering av statue, støtte til, og tilrettelegging for, idrett av ulike slag, spesialpedagogikk i barnehage og skole, PPT og litt mer tilrettelegging for idrettsaktivitet.

Ikke en av oss politikere var våkne nok til å faktisk adressere ungdommene med spørsmålet «hva tenker dere om dette?» Det bør vi selvfølgelig være. Det er jo tross alt de som er nærmest å representere de sluttbrukerne vi sitter og diskuterer tilbudene til. Klart vi både bør og skal lytte til ungdommen, men da må vi jo la dem komme til ordet.

Må åpne porten

Det er, og nå snakker jeg kun for min egen del, naivt å tro at det er lett å rekke opp hånda og ta ordet i politiske møter som ofte kan bli både saklig temperamentsfulle og bære preg av gammel «kjent» historie i de ulike innleggene vi politikere kommer med i de sakene vi diskuterer.

Det er, og igjen kun for min egen del, flaut å måtte lese i avisa og forstå at jeg faktisk har vært delaktig i et ellers veldig godt møte, der kanskje noen av de viktigste røstene for akkurat dette hovedutvalget, ikke ble invitert til talerstolen. De var invitert til rommet, men ikke til å ta rommet.

Der må vi politikere som skal være de som viser vei, også åpne porten når ungdommene har funnet veien.

Skal bli bedre

Jeg prater kun for egen del, men håper flere kan stille seg ved siden av meg i denne beklagelsen til ungdommens representanter.

Jeg lover at jeg skal bli bedre til å henvende meg til dere der dere er representert, slik at vi også får med oss den viktige stemmen dere har inn i det arbeidet vi som politikere skal gjøre for å legge til rette for at dere en gang i framtiden finner ut at dere vil bosette dere i Kristiansund kommune, og kanskje til og med engasjere dere politisk i framtidens Kristiansund.

Jeg håper vi politikere blir flinkere til å la dere ungdommer få ordet. Så får neste steg bli at vi også må lytte til det dere har å komme med.