Gå til sidens hovedinnhold

En landbrukspolitikk for framtida

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Rune Sjåholm, På vegne av Møre og Romsdal SV

Landbruksnæringa har gjennomgått store strukturendringer i Norge generelt og Møre og Romsdal spesielt både før og etter tusenårsskiftet. Produktivitetsveksten har vært enorm – problemet er at denne veksten ikke har vært bærekraftig:

• Jord ut av drift i form av gjengroing

• Jord ut av drift i form av nedbygging. Konsekvens: Fulldyrka jord i drift pr innbygger i Norge har sunket med en fjerdedel i Norge siste 20 år og er nå mindre enn 1500 kvadratmeter pr person (kilde: Nationen, ved bruk av statistikk fra Nibio=Norsk institutt for bioøkonomi)

• Økt avhengighet av importerte innsatsfaktorer

• Selvforsyningsgraden har sunket

• Bøndene har blitt leilendinger i form av avhengighet av jordleie – de som arbeider med jorda er ikke lenger de som eier jorda

• Velferdsordningene dekker ikke behovet for avløsning ved sjukdom og ferie, noe som også svekker helse, miljø og sikkerhet (HMS) og dermed også dyrevelferd

• Matvaresikkerhet og samfunnssikkerhet, som er to sider av samme sak, har blitt svekket

Hvordan møter vi disse utfordringene? Hva må til for å skape en framtidsrettet landbrukspolitikk? Vi må:

• Stoppe gjengroing av produktive areal

• Ta i bruk areal som har gått ut av drift

• Stoppe nedbygging av matjord

• Utnytte utmarka gjennom økt beiting

• Styrke beredskapen = økt matvaresikkerhet og samfunnssikkerhet

• Sørge for at landbruksnæringa blir en del av klimaløsninga ved hjelp av god agronomi. Herunder økt beiting, som igjen gir bærekraftig og klimavennlig kjøttproduksjon og utvikle og opprettholde naturlige kretsløp ved å spille på lag med naturen

• I Møre og Romsdal må Innovasjon Norge bidra til realisering av nye og opprusting av gamle driftsbygninger tilpasset bruksstrukturen i Møre og Romsdal. For å imøtekomme beitekrav, mosjonskrav, bevegelseskrav, dyrevelferdskrav som alle har sin basis i krav om driftsbygninger med lausdrift, som samtidig bidrar til å ta vare på tilpasset bruksstruktur.

•\u0009Sørge for en jordreform som bringer jorda tilbake til den boende = bonden. Den som dyrker og driver jorda, skal eie jorda

•\u0009I Møre og Romsdal må vi styrke landbruksutdanninga ved opprusting av vår eneste landbruksskole (Gjermundnes). Vi trenger fagarbeidere – også innen jordbruk, skogbruk og gartneri, og vi trenger akademisk kompetanse ved å skape grunnlag for å ta steget videre til akademisk utdanning. Gi våre ungdommer mulgheter!

• Ta vare på og videreutvikle kompetanseklynger og -miljø (les Norsøk, Nibio og Norsk Landbruksrådgiving i Møre og Romsdal)

• Styrke velferdsordningene og dermed beredskapen ved å styrke organisasjonene som ivaretar velferd og beredskap (les Norske Landbrukstenester i Møre og Romsdal)

Ikke råd til å la være

Har vi råd til dette? Vi har ikke råd til å la være, fordi dette handler om god miljøpolitikk, god næringspolitikk og god klimapolitikk. Alt henger sammen med alt.

Hvor mye har den norske staten brukt på såkalte «månelandinger» i form av karbonbindingsprosjekt med basis i fossile ressurser? Om en promille av disse satsingene hadde blitt brukt innen biologiske næringer (kretsløp innen fiskeri og landbruk), er det sannsynlig at gevinsten hadde blitt større, til tross for minimering av ressursbruk i form av penger. Vi trenger ei reell ny grønn satsing (GND), vekk fra det fossile og over til kretsløp og sirkulasjon.

Vi har ikke råd til å la være, hverken på kort eller lengre sikt. Bærekraft er framtidsretta, landbruket er en del av løsninga, ikke problemet – hverken næringspolitisk, miljøpolitisk eller klimapolitisk.

Kommentarer til denne saken