Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi liker å si at Norge er et godt land å bo i. Her hersker stabilitet og ivaretakelse av verdier som betyr trygghet gjennom livet for mennesker i alle aldre.
Norge er et langstrakt land bestående av mange små og litt større lokalsamfunn og byer av varierende størrelse, avskåret fra hverandre med en vanskelig topografi med dype fjorder og høye fjell.
I denne sammenheng er gode helsetilbud for alle – uavhengig av bosted, kommunikasjonsmuligheter og økonomi – en felles vedtatt verdi.
Svekket styring
Helseforetaksreformen ble innført 1.1.2002. Staten eier sykehusene gjennom statlige foretak. Sykehusene organiseres i foretak etter mønster fra store forretningskonserner.
Resultatet har blitt svekket overordnet politisk styring. Dette er erstattet av regionale styrer oppnevnt av departement med krav om rapportering til helsestatsråd. Styrer for lokale helseforetak er valgt av styrene i regionhelseforetakene.
I praksis blir viktige avgjørelser som gjelder sykehus og tilbud om spesialisthelsetjeneste for små og større samfunn avgjort på styrerom i form av lokale helseforetak og regionale styrer.
Dette ser vi nå eksempel på i HF Møre og Romsdal hvor direktør og styret fire timer etter forslag til statsbudsjett for 2023 kom, er på pletten med ikke åpning/nedleggelse av fødeavdelingen ved sykehuset i Kristiansund. Dette gjelder også barseltilbud ved avdelingen, som vil medføre store vansker med en evt. ny oppstart på et senere tidspunkt.
Uklare og motstridende signaler
Bakgrunnen for dette er en helseminister som toer sine hender og gir helseforetaket sin fulle tillit til at de har det overordnede faglige ansvaret og vet best.
Uklare og motstridende signaler kommer fra regjeringshold vedrørende fortsatt være eller ikke være for fødeavdelingen i Kristiansund. Men det stopper ikke direktør og styret i helseforetaket som raskt benytter anledningen til å stadfeste omplassering av ansatte, eventuelt oppsigelser og stenging av avdelingen 16. oktober.
Hva er det vi er vitne til skjer? Er det tilfeldigheter som rår, og er lokale helseforetaksstyrer gitt helt frislipp? Har regjeringen spilt fallitt og abdisert til fordel for lokale nedleggingskåte direktører og styrer?
Jeg kjenner både på en forakt for politisk abdisering, mangel på å ta politisk styring og en redsel for hva dette er og kan føre til på sikt.
Mange kritiske røster
Har vi i Norge på enkelte politiske områder som videreutvikling av sykehus/spesialisthelsetjenestetilbud i et langstrakt land med utfordrende geografi, gitt fra oss styringen til mer eller mindre lukkede styrerom hvor agendaen er innsparinger/lønnsom økonomi og sentralisering av tjenestetilbud?
Er det virkelig slik vi ønsker at videre sykehus- og spesialisthelsetjenestetilbud skal avgjøres?
Det er nå gått 20 år siden Helseforetaksreformen ble etablert. Mange kritiske røster har kritisert ordningen.
Jeg har lest det viktige arbeidet som er gjort av «Alternativ til helseforetaksmodellen». En forening som ble stiftet 22. desember 2020. Foreningens formål var å samle motstanden mot helseforetaksmodellen under en felles aksjon og å utarbeide et reelt og realistisk alternativ til dagens organisering. Foreningen er tverrpolitisk, tverrfaglig og partipolitisk uavhengig, med medlemmer fra hele landet.
Bør avvikles
I en artikkel i Samfunn og Økonomi om «Forslag til en bedre organisering av våre felleseide sykehus» av Lene Haug, leder Redd Ullevål sykehus (publisert 1. juli 2021 på Samfunnogokonomi.no og i spesialutgaven «Alternativ til helseforetaksmodellen» (PDF) utgitt av Samfunn og økonomi, senere i publisert i Samfunn og økonomi 2/2021) – oppsummeres hva helseforetaksmodellen har ført til:
- Mindre demokratisk kontroll av spesialisthelsetjenesten.
- Et system med lite tillit til de ansatte – stor grad av administrativ kontroll.
- Hovedfokus på økonomiske mål, noe som skaper etiske utfordringer og påvirker helsepersonell i deres jobb med negative konsekvenser for pasientene.
- Sentralisering – av både tjenester og beslutningsmyndigheter.
- Nedleggelser av små enheter – i favør av større med mindre kapasitet.
- Reduksjon av kapasitet som fører til korridorpasienter, køer, uverdige utskrivelser av for syke pasienter og svingdørspasienter.
- Vekst i byråkrati og direktørstillinger.
- Lange beslutningslinjer gjennom mange administrative lag.
- Fravær av stedlig ledelse.
- Paradoksalt nok mindre konkurranse av den positive sorten om å være best mellom ulike selvstendige sykehus.
- Økende kvalitetssvikt.
- Økende press på kommunene – både økonomisk og tjenestemessig.
- En modell som fører til konflikt i stedet for samarbeid mellom sykehus, mellom avdelinger innenfor samme sykehus, og mellom sykehus og kommune.
Arbeidet som er gjort viser også til alternativ til helseforetaksmodellen som kan leses mer om på:
https://www.samfunnogokonomi.no/2021/08/presentasjon-av-et-alternativ-til-helseforetaksmodellen/
Ved neste valg vil min stemme gå til politisk parti som arbeider for avvikling av nåværende helseforetaksmodell.
Fødetilbudet samles i Molde: – Overraska og skuffet over at konklusjonen kom etter bare to timer
