I TK 20.05 er det en artikkel som omhandler utviklingen av det handelsmessige forholdet mellom sentrum i Kristiansund, Molde og Ålesund og handelsområdene i utkanten av byene – Løkkemyra, Roseby/Molde storsenter og Moa. Den årlige omsetningen på Løkkemyra er omtrent det dobbelte av det en ser i sentrum. I Molde og Ålesund er forskjellene enda større.

Dette fremkommer i en undersøkelse utført for fylkeskommunens planavdeling som, slik jeg forstår det, er opptatt av og bekymret for denne utviklingen.

Nå er jo ikke denne forskjellen mellom situasjonen i sentrum og Løkkemyra særlig overraskende. Og selv om dette er forhold en bør være oppmerksom på så er det jo også naturlig at det er ganske store forskjeller. Utover matbutikker, som det er flere av både i sentrum og på Løkkemyra, så er næringsstrukturen delvis svært ulik. Bilforhandlere, byggvare og verktøy, håndverksbedrifter, hage og anlegg, etc. er virksomheter som er plasskrevende.

Forskjellig struktur

Også en del andre varer er lettere å omsette der det er lett å parkere – f.eks. hvitevarer, sportsutstyr, møbler. Derfor vil Løkkemyra være et naturlig handelsområde for slike varegrupper og tjenester. Sentrum vil slik sett lett få en noe annen næringsstruktur selv om de innebygde kjøpesentrene begge steder har klare likhetstrekk. At det er mange sentrumsnære boligområder har også betydning. I sentrum finner en ellers ofte litt mer spesialiserte virksomheter og butikker og ulike tjenestetilbud. Politi, rettsvesen, advokater, hoteller og overnatting, spesialforretninger, restauranter, underholdning er eksempler på dette. Slike tilbud er for det meste fraværende på Løkkemyra.

Ulike bydeler

For meg er det derfor noe underlig at planavdelingen i fylket sammenligner omsetningen i disse to ganske ulike delene av byen. Det blir som å sammenligne epler og bananer. Som et viktig handelssenter for ytre Nordmøre ville det ikke være mulig å ivareta denne rollen uten et handelsområdet utenfor sentrum av Kristiansund. Utbyggingen av Løkkemyra har her vært helt avgjørende. Når en i tillegg ser på de begrensningene som legges på sentrum rent regulerings- og bygningsmessig så blir dette enda mer åpenbart. Det er jo nesten litt paradoksalt at det nettopp var fylkeskommunen som var den vanskeligste motstanderen i arbeidet med å få gjennomført en revisjon av sentrumsplanen. Hovedtrekkene i dagens sentrumsplan bygger fortsatt på Sverre Pedersens reguleringsplan fra 1940-tallet. Og dette er jo også noe de fleste av oss ønsker å videreføre.

To områder

Det som er viktig å ivareta i sammenhengen mellom sentrum og Løkkemyra er å sikre at en framover gir sentrum en sentral rolle og oppgaver i den fremtidige utviklingen av byen. Her vil jo etter hvert også campus og kulturhuset være viktige elementer. Og da er det flere forhold som må på plass. Særlig to ulike områder peker seg ut, slik jeg ser det; transport og parkering. Den siste delen av innfartsveien, Rv 70, fra Løkkemyra og til Nordmørskaia, er ikke primært en innfartsvei, men en del av byens indre, sentrale veinett. Denne aksen ivaretar jo det meste av kontakten mellom byens to sentra. Det er også denne veistrekningen de fleste andre deler av byen orienterer seg i forhold til.

Parkering

Den andre viktige faktoren som er sentral i forholdet og kontakten mellom byens to sentra er parkering. Og problemet er da at parkeringsmuligheter i sentrum er ganske begrenset. Og mye av parkeringen i byen er belagt med betaling. Muligheten for å kunne parkere i nærheten av det steder en ønsker å oppsøke er svært begrenset. Det er dessuten grunn til å tro at denne situasjonen vil forverres med utbyggingen av campus og kulturhus. Dette i sterk kontrast til situasjonen på Løkkemyra. Der finner en vanligvis lett gratis parkering i nærheten av, eller i direkte tilknytning til, den virksomheten en oppsøker.

De fleste av oss som bor innenfor Omsundet vil antagelig bruke det meste av byen, både sentrum og Løkkemyra. Avhengig av hva slags tjenester eller tilbud vi søker. Her gir også sundbåten et nyttig alternativ til bilen. Ganske store boligområder ligger også på Kirklandet.

Trenger omlandet

Og forholdsvis mange bor sentrumsnært. For handlende, besøkende, utenfra, fra nabokommunene, er situasjonen en ganske annen. Og for oss som by er dette en avgjørende ressurs. Uten omlandet ville det ikke vært mulig å opprettholde det tilbudet en i dag har i Kristiansund på en rekke ulike områder. Om, og i hvilken grad, folk fra omlandet besøker både Løkkemyra og sentrum av byen har jeg ikke konkret kjennskap til. Men jeg vil anta at forhold som trafikksituasjon, fremkommelighet og parkeringsmuligheter vil være vesentlige faktorer i denne sammenheng. Når en har reist f.eks. fra Smøla med bil så tror jeg slike forhold er sentrale. En eventuell bompengeavgift og utgifter til parkering i sentrum tror jeg vil være underordnet hvis tilgangen ellers er grei. Uansett er kostnadene ved å reise til byen såpass store at et par 20 kroninger ekstra antagelig betyr lite. Og forutsatt at sentrum har et attraktivt eller nødvendig tilbud. I dag tror jeg mange besøkende fra omlandet ofte stopper bybesøket på Løkkemyra.

Samarbeid og styrking

Istedenfor å konstruere en slags konkurranse mellom Løkkemyra og sentrum, slik fylkeskommunen ser ut til å gjøre, bør en heller se hvordan disse to sentra i byen kan styrke hverandre og samarbeide. Vi trenger åpenbart begge to. Og dette er i stor grad avhengig av hvordan kommunen politisk og praktisk løser spørsmål knyttet til trafikk og tilgjengelighet. Dessuten vil jo også hva slags næringsutvikling en stimulerer til og tillater i de ulike områdene være av betydning.