«Enige og tro inntil Dovre faller» er den såkalte Eidsvoll-eden fra 1814. Ordene har siden blitt gjentatt i norsk politikk og kultur som slagord for nasjonal patriotisme, uavhengighet, samhold og demokrati.

Den siste tids utfordringer, med galopperende råvarepriser og energi kostnader, har ført til at regjeringen har måttet gi signaler om å stramme inn på investeringene innen samferdsel, og de prosjektene som ligger på «ønskelisten» i forbindelse med rulleringen av transportplanen 2022-2033. Noe som igjen har ført til at flere og flere politikere nå har stukket fingeren i jorda, og innsett at vi ikke er verdens navle.

Dagens behov

Skal næringene langs kysten kunne utvikle seg videre på en bærekraftig og fornuftig måte, må følgende veistrekninger oppgraderes snarest:

- Hovedpulsåren for fylket. Eksportveien E136 Ålesund sentrum – Dombås/Dovre. Korridor nr. 6 i vårt nasjonale veinett.

- Hovedpulsåren for Sunnmøre -E39 på strekningen Solevågseidet – Breivika, inkl. Veibustkrysset.

Nasjonale fremtidsmål

De aller fleste partiene på Stortinget har innsett, og vedtatt, at Norges bidrag til en bærekraftig utvikling blant annet ligger i matproduksjon fra havet, i store volumer. Som landets største eksportfylke av fisk, trengs det effektive transportsystemer. Hovedsakelig i sentrale linjer fra kysten, og inn mot en felles hovedåre fra nord mot sør, hvor E6 Kirkenes - Oslo er fellesnevneren/ryggraden her.

Sunnmøre på rett vei (SPV) har anmodet samtlige beslutningstakere innen samferdsel om å prioritere utviklingen av veiene inn/ut av fylket, og mellom fjordkryssingene, før man bygger selve fjordkryssingene. Etterslepet på eksisterende veinett er på over 9 milliarder bare i Møre og Romsdal.

Verdiskaper og eksportfylke

Som det klart kommer frem av Romsdal Regionråd sitt innspill til NTP, skrevet på vegne av Sunnmøre regionråd og NHO i M&R, er M&R et vesentlig eksportfylke innen mange sektorer, som næringsmiddel/ industri/ fiskeri/ møbel/ marine/ teknologi/olje og gass. NTP (Nasjonal transportplan) omhandler alle transportformer i disse sektorene. SPV sitt hovedfokus er transport på vei, og hovedåren for denne eksporten er E136.

The missing link på E136 er helt klart fra Ålesund havn til Tresfjordbrua. I sin iver etter å planlegge E39 gjennom fylket, har politikerne og veivesenet de siste 10 årene helt glemt denne etappen. Der finnes ingen «gryteklare» planer for E136 i Skorgedalen. Ei heller videre fra Ålesund havn som er start- og endepunktet for E136, eller korridor nr. 6 mot kysten, som den heter i det nasjonale veinettet.

Ett felles mål

Det er med begeistring vi nå registrerer at alle sentrale politikere i fylket, ja faktisk en del aviser og media også, står frem og jubler for Nye Veier sine signaler. Det er kanskje mulig å «begynne» utbedringene på Eksportveien E136 innen 2024.

De 3 milliardene som Nye Veier har som første ramme, er et «startbidrag». Skal E136 bli en fullverdig sikker og effektiv eksportvei for hele fylket, trengs der adskillig mer midler. Videre trenger Søre Sunnmøre bedre tilgang til E6 via RV15 Strynefjellet.

Nye veier er ansvarlig fra Tresfjordbrua til Dombås i Dovre. Resten er SVV region midt sitt ansvar. Her ligger også utfordringene i fremtiden. SVV har ingen plan B dersom de store prosjektene faller ut av NTP.

Det må være lov å håpe og tro at politikerne i fylket nå innser at E136 er «hovedpulsåren» for all trafikk inn/ut av fylket, og at denne må prioriteres med full tyngde fra Ålesund Havn til Dombås med langt flere forbedringer og midler enn de som er foreslått så langt. Enige og tro, om ikke inntil Dovre faller, så i hvert fall til Eksportveien er ferdig fra Ålesund til Dovre.

Les også

Først tar vi eksportvegen E136, så tar vi E39