Fjerne Morbærtreet? Det skal vi nå bli to om, minst.

Så er det på'n igjen. Nye budsjettrunder – og hvem tror dere det er som ligger øverst på lista for kutt? Verdens letteste spørsmål å besvare, det er jo de som mange kaller de mest sårbare.
De som ikke selv kan bruke sin stemme for å fremme sine krav. De som ikke kjenner lovverk, retningslinjer, forskrifter og som heller ikke kan ordsette dem.
Jeg blir så eitrande sinna.

Atter en gang skal vi pårørende, verger og andre måtte bruke energi, tid og det vi har av overskudd til å gå i fronten for våre. Brev med forslag om budsjettendringer, mottatt i påsketider, i koronatider og som skal behandles i sommer, - med forslag om store kutt, må vi nå bruke det vi har av reserver på å hindre … og jeg som trodde grensa var nådd i disse tider.

Men trø til må vi, samme hvilken situasjon vi privat er i. For noen uker siden sendte jeg over et spørsmål om hva som skjer med Morbærtreet når Opera- og kulturhuset kommer – nå har vi svaret; bort og vekk med det! Operaen med følge skal inn, våre kan stues bort ut i hutaheiti. (Les: Ikke vises i bybildet). For de som ses på som uproduktive er det da ikke så nøye med. Noen sier at Morbærtreet er et dagtilbud, men kall det for det det er, det er manges jobb. Alle de som setter kursen dit på morgenkvisten og inn døra medbringende matpakka, går til jobben sin, ikke til dagtilbudet sitt. Krediter våre med litt verdighet, takk! Morbærtreet er et tekstilverksted med utsalg av ulike produkter, på lik linje som andre steder som leverer produkter – om du sitter på en kontorstol og signerer vedtak eller sveiser en ødelagt tank. Nå skal alle våre stues sammen under samme tak, muligens beholdes to – og hvordan i all verden skal kommunen få til det, med de krav og rettigheter våre har?

Ingen konsekvensanalyse

Ennå har vi ikke sett noe til vurdering av budsjettkutta fra forrige periode. Foreligger dette? Skal nå nye budsjettkutt - som enhetsleder antas har utarbeidet i tospann med innleid konsulent Rune Devold AS, nå legges på bordet uten noen konsekvensanalyse av verken for våre, for ansatte eller for oss pårørende? Sist gang ble det dyrt og hellig lovet at kuttene ikke skulle gå ut over våre. Men hvor lenge var Adam i Paradis? Det kan ikke ha vært lenge! For fort gikk det da gjengen som en gang på dagtid pr uke dro sammen til Badeland, ble fratatt dette tilbudet; årsak: Den kommunalt ansatte ledsageren var omplassert til annen stilling.
Et annet eksempel er at flere av våre ble fratatt sin støttekontakt og ble plassert i grupper på tre – med to ansatte istedenfor hver sin kontaktperson. Årsak: Det skulle spares inn rundt kr 150 pr uke, pr «bruker» pr uke. Slik får ikke våre medbestemmelse på valg av aktivitet, men må henge på lasset. Verst for den som sliter mest, og verst for den som har størst behov for kontakt å få forholde seg til en person.

Mer enn festtaler

Skal vi tro hva som skrives i media, så er Morbærtreet allerede i gang med å legges ned. Det står jo tydelig i brevene vi har fått fra kommunen. Kanskje kan Stortua berges hvis øvrige innstramminger lykkes Jeg støtter deg fullt ut, Aina Fiskvik, sekretær i NFU, når du spør; «Skal denne formen for behandling av disse menneskene aldri ta slutt, skal de aldri få oppleve en trygg, stabil og forutsigbar tilværelse? Alltid er det denne gruppen som står øverst på blokka når nedskjæringer står på dagsorden. For oss virker det som man ikke kjenner til at dette er mennesker med krav og rettigheter som likeverdige borgere av samfunnet.» Må vi opprette spleis og gavekonto for at våre skal behandles med verdighet og med mer enn en smule aktelse? Bygge opp med private midler, slik Lykkebo (nå Stortua) gjorde.

Les også

Har vært i drift siden 90-tallet - nå stenger de dørene

Samlokalisering av dagaktiviteter på Dale aktivitetssenter

Nedleggelsen av Morbærtreet aktivitetssenter: – Skam og tristhet

Tordnet mot kuttforslag: – Et skammens eksempel

Fortsatt eksistens for Morbærtreet?

Lev hele livet

Det holder ikke lenger med festtaler og blomsterbuketter på Nyttårsballet. Det rekker heller ikke med en årlig kommunal pizzakveld for våre lenger. Det rekker ikke lenger med ei flaske brus og en sjokolade som premie på loddtrekninga på Fritids! Grensa er nådd! Våre har sine rettigheter nedfelt i norsk lov. Jeg siterer igjen Aina Fiskvik: «I Bo og habilitering sin beskrivelse av enheten er målet så fint beskrevet, hadde det bare blitt slik så ville det vel ikke vært noen grunn til å klage. Da ville alle vært fornøyde og glade. Når det ikke hjelper å argumentere med at det man håndterer her er likeverdige mennesker med rettigheter og krav vedtatt av Det norske Storting og dermed hjemlet i norsk lov, så har man ikke noe mer håndgripelig å ty til.»

Et høyt varsku

Men vi kan ikke slutte å si fra. Vi kan ikke målbindes. Vi kan ikke ties til taushet. For vi er mange. Vi er sterke sammen. Og nå er tiden kommet til å ta frem de store bokstavene og rope et høyt varsku her! Vi skal ikke være redde for det nå. Allerede til høsten skal Morbærtreet være en saga blott – og våre borte vekk fra bybildet. Vi får ta frem kjeldressene og lenke oss fast.
Og det aller første kravet er, slik jeg ser det, at vi forlanger en konsekvensanalyse av dagens situasjon for våre sine forhold, både hva angår jobb, hjem og fritid. For dette er altomgripende. Jeg vil rett og slett vite hvordan Kristiansund kommune skal gi arbeid til voksne med ulike funksjonsnedsettinger og med varierende bistandsbehov, der den enkeltes rettigheter ivaretas. Det var en som i en festtale snakket om å dyrke grønnsaker på taket av en bygning – tror det var i Barcelona, lurer på om det er på takene på Dale vedkommende har tenkt at våre skal arbeide? En analyse av hvordan den nye situasjonen er tenkt, skal vi også ha. For våre har heldigvis rettigheter.
Og hvorfor satser ikke kommunen på ordningen HELT MED her i Kristiansund? Ingen tar tak i dette, verken privat eller i det offentlige. HELT MED handler om å inkludere personer med utviklingshemming i det ordinære arbeidsliv. HELT MED-jobber tilbys personer med utviklingshemming som mottar uføretrygd. Mange personer med utviklingshemming representerer en uutnyttet ressurs i arbeidslivet. Med litt tilrettelegging og veiledning vil disse kunne utføre en rekke arbeidsoppgaver. Det er stiftelsen SOR som står bak prosjektet HELT MED. Stiftelsen arbeider for å sikre gode levekår for mennesker med utviklingshemming og andre med kognitive funksjonsnedsettelser – men dette antar jeg kommunens ansatte har kunnskap om ...

En skam

Jeg støtter Stein Kristiansen i Rødt når han sier :«Det er en skam å ta fra ei gruppe et så verdifullt tilbud, de har ikke selv lett for stå fram å si hva de tenker og mener!» Honnør til ham som øyeblikkelig satte frem interpellasjon. Vi må også sette vår lit til at Aps Arne Grødahl og de øvrige av våre folkevalgte skjønner Kristiansen når han sier «Det er en skam å ta fra ei gruppe et så verdifullt tilbud, de har ikke selv lett for stå fram å si hva de tenker og mener!» Kristiansen mener kuttforslaget er stikk i strid med målet om å skapet et samfunn med integrering og økt menneskeverd for denne utsatte gruppen – bedre kan det neppe sies.
Likedan imøteser vi kommunalsjefens utredning av saken og vi er spent på hvordan i verden hun skal gi våre et bedre tilbud ved å legge ned Morbærtreet. «Jeg ønsker en sak som presenterer alternativer og har med alle aspekter», lover Aps Arne Grødahl og når Henrik Stensønes (SP) viser til at dette ikke bare handler om økonomisk gevinst på papiret, men ikke nødvendigvis i virkeligheten» - så er det da noen av våre folkevalgte som allerede har fått øynene opp for hva dette handler om; nemlig å gi den enkelte av våre et tilbud , nei en jobb tilpasset den individuelle, basert på gode analyser av den enkeltes funksjonsnivå og også hvordan hvem fungerer sammen med hvem.

Es: Kjøper kjeldress i morgen