Gå til sidens hovedinnhold

- Du er ikke i nærheten av sannheten, Aukan!

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Ufullstendig historieskrivning» uttaler Modulf Aukan i et innlegg i Tidens Krav den 11.01.2020.

Innlegget er å forstå som et klart forsvarsskrift for Møre og Romsdal fylkeskommune i forbindelse med vedtak om å utrede ny regiontilknytning for Aure m.fl. kommuner på Nordmøre.

Det er bare så synd at Aukan overhodet ikke er i nærheten av sannheten når det gjelder det viktigste temaet han omhandler, nemlig utbygging av kommunikasjonene på Nordre Nordmøre.

Han forsøker å framstille det slik at det var hans partifelle, i sin tid fylkesordfører Kjell Furnes, vi har å takke for utbygging av kommunikasjonene på Smøla, Tustna og i Aure. Han henviser i den forbindelse til en fylkesplan som Furnes sto spissen for.

Jeg har erfaring for at fylkeskommunale planer ikke er verd papiret de er skrevet på.

Se nærmere om dette under avsnittet om Tjeldbergodden.

Ikke oppdatert

Med sine fem perioder (20) år i fylkestinget som Aukan har påpekt i sitt innlegg, er det forbausende at han ikke er mer oppdatert på saken om utbygging av kommunikasjonene på Nordre Nordmøre.

Etter å la ligget i dødvannet i årtier når det gjaldt utbygging av store viktige samferdselsprosjekt på Nordre Nordmøre, kom en lokalt til den politiske konklusjonen at noe drastisk måtte gjøres.

Det skjedde gjennom at politikerne i kommunene Kristiansund, Smøla, Tustna og Aure samordnet seg og stiftet Nordre Nordmøre Bruselskap AS. I tillegg til de fire hovedaksjonærene, ble alle og enhver inviter til å tegne aksjer i selskapet. Det førte til en masseoppslutning en ikke har sett maken til, og ca 1.000 personer tegnet seg som aksjonærer. Det var den gangen det største aksjeselskapet i hele landet som arbeidet med å løse viktige samferdselsprosjekt.

I vedtektene for selskapet ble det lagt et gullegg, nemlig en prioritert utbyggingsrekkefølge for de fire aktuelle vei- og bruprosjektene:

1. Smøla -Edøya med ny fergeforbindelse til Aukan.

2. Aursundprosjektet.

3. Imarsundprosjektet.

4. Innkorting av fergeforbindelsen mellom Edøya og Solskjelsøya (ikke gjennomført på grunn av at prosjektet ble samordnet med prosjekt 3).

Enigheten om rekkefølge for utbyggingen gjorde at all mulig egeninteresse i rekkefølgen måtte legges død.

Alle måtte arbeide aktivt for den vedtektsbestemte rekkefølgen. «En for alle og alle for en», for å referere til valgspråket til de tre musketerer.

Med den politiske og næringsmessige slagkraften Nordre Nordmøre Bruselskap AS hadde etablert, fant både fylkeskommunen og Statens Vegvesen ut at de måtte avfinne seg med å samarbeide med selskapet om en prioritert planlegging, finansiering og utbygging av veier og bruer på Nordre Nordmøre.

Les også

No må TK balansere ut trønderdebatten!

Bruselskapet brukte av sin aksjekapital, og med betydelige økonomiske overføringer fra de fire eierkommunene, til å gjennomføre reguleringsplanlegging og grunnundersøkelser både på land og i sjøen for hvert enkelt prosjekt, unntatt på forbindelsen Smøla - Edøya.

Det er litt moro å nevne at både Todalsfjordprosjektet og Lepsøybrua ( nå Nordøyvegen) opprinnelig da sto foran de fire prosjektene på Smøla Aure og Tustna på fylkets-/vegvesenets prioriteringsliste.

Hva har skjedd?

Jo, prosjektet Smøla - Edøya sto ferdig for 21 år siden, Aursundprosjektet i 1995 og Imarsundforbindelsen i 2007.

Todalsfjordprorosjektet antas nå i stå ferdig i 2030. 30 år etter ferdigstilling av forbindelsen Smøla -Edøya). Byggestart på Lepsøybrua (Nordøyvegen) var i 2018!

Det er opplagt at hvis ikke våre fire kommuner hadde gått sammen og stiftet Nordre Nordmøre Bruselskap AS, hadde vi trolig ennå ikke hatt på plass de store veiprosjektene som har revolusjonert samferdselen i vår region.

Nå er Nordre Nordmøre Bruselskap As omstrukturert til Nordre Nordmøre Bru- og tunnelselskap AS, som har ansvaret for å holde framdrift på de to store undersjøiske prosjektene: Talgsjøtunnelen og tunnel mellom Smøla og Aure/ Tustna. Det er bare å ønske dem lykke til !

Aure videregående skole

Ja, vi hadde for mange år siden en videregående skole i Aure, om det er noen som husker det ?

For å gjøre bildet mest mulig komplett når det gjelder hva vår fylkeskommune har gjort / ikke gjort for oss i Aure, vil jeg beskrive lidelseshistorien om denne skolen.

Etter svært godt politisk håndverk i kommunen, klarte en til slutt å få fylkeskommunen med på å etablere en videregående skole i Aure. Det skjedde på 1970-tallet. Først var skolen en underavdeling av Surnadal v.g. skole, men senere fikk den status som egen skole med Ola Engdal som rektor.

Den gangen var det tre ferger for å komme seg til Kristiansund, og alle fra Aure som skulle gå videregående skole måtte derfor flytte på hybel i byen som 15-åringer. Ingen god start på det voksne livet.

Skolen på Aure hadde linjer som bl.a. maskin og mek, helsefag og kontorfag. Mange ungdommer fra Aure fikk sin første videregående utdannelse her, og i etterkant ble det mange fra maskin og mek, som ble lærlinger, særlig innen verftsindustrien i Mjosundet.

Tidlig på 1980- tallet begynte fylkeskommunen å røre på seg med tanker om å legge ned Aure videregående skole. Politikerne i Aure protesterte heftig, og mente vi hadde svært gode kort på hånda for å beholde den, ikke minst med bakgrunn i den lange avstanden til videregående skoler i Kristiansund, Surnadal m.v.

Det nærmet seg på dette tidspunktet også sterkt en endelig avgjørelse om ilandføring av gass til Tjeldbergodden. Kommunen argumenterte med at nå måtte fylkeskommunen kjenne sin besøkelsestid, og i stedet for nedlegging, heller satse på å utvikle en ny linje innen gass-og petrokjemi på skolen i Aure.

Det burde etter vår oppfatning bli en landsdekkende linje i og med industriell bruk av naturgass naturlig måtte knyttes til Aure og Tjeldbergodden.

Det eneste stedet i Norge hvor naturgass skulle anvendes i store mengder. Slik er det også i dag.

En ny linje her, knyttet til den nye næringen, kunne gi våre ungdommer en mulighet til å utdanne seg i den retningen, og senere kunne få seg flotte og framtidsrettet jobber i hjembygda, eller på plattformer i Norskehavet.

Satt igjen med lånene

Men selvfølgelig vendte fylkeskommunen det døve øret til, og fattet vedtak om å legge ned den videregående skolen. Et forsmedelig nederlag, men Aure kommune hadde ingen mulighet til å endre vedtaket.

For at vi det hele tatt skulle få starte opp med videregående skole, krevde fylkeskommunen at Aure kommune måtte bygge alle nødvendig lokaler. Kommunen planla, finansierte med lån og egenkapital, og bygde de lokaler fylkeskommunen krevde.

Da skolen ble lagt ned, satt Aure kommune igjen med lån som medførte at kommunen måtte betale renter og avdrag uten refusjon fra fylket. En flott gest fra fylkeskommunen, får en si !

Aure Videregående skole var den første i hele fylket som ble lagt ned, selv om ungdommene i vår kommune var de i fylket som hadde mest besværlig vei til videregående skole utenfor kommunen.

Hva skjedde så i vår nabokommune - Hemne ? Jo, Sør Trøndelag Fylkeskommune bygde opp en betydelig stor videregående skole på Kyrksæterøra.

I de senere år har Sør Trøndelag fylkeskommune også etablert en linje i kjemi / prosess, linket opp bl.a. mot behovet for slik utdannelse på Tjeldbergodden,

Hvem sitter igjen med Svarteper. Jo, Aure kommune og Møre og Romsdal fylke.

Hvem støtter sine utkanter ? Jo, Trøndelag fylke !

Tjeldbergodden

Det er for så vidt naturlig at Aukan ikke nevner etableringen på Tjeldbergodden, da det ikke passer inn i forsøket på å glorifisere Møre og Romsdal fylkeskommune som vår venn. Fylkeskommunen gjorde nemlig alt som var mulig for å hindre utbyggingen på Tjeldbergodden.

Den største industriutbyggingen på fastlandsnorge på 1990 tallet. 6 -7 milliarder i investering. Et tusentalls arbeidere under utbyggingen Et hundretalls arbeidsplasser i direkte og indirekte virksomhet i drift. Milliarder i omsetning og valutainntekter.

Kommunene på Nordre Nordmøre ble på den tiden da diskusjonen om ilandføring av gassen, i fylkesplan blitt betegnet som Kvitflekk-kommuner. Her skulle alle fylkeskommunale og statlige midler settes inn for å løfte disse kommunene opp til et høyere nivå.

Med Statoils planer for ilandføring av gassen fra Heidrunfeltet til Tjeldbergodden, fikk fylkeskommunen en ren gavepakke til å oppfylle fylkesplanens intensjoner. Benyttet de den sjansen ? Nei, selvsagt ikke.

I 5 - 6 samfulle år gjorde fylkeskommunen alt de kunne for å hindre ilandføring til Aure. Bare Storvik/Vågøya skulle fremmes. Det bestemte fylkestingets flertall i desember 1987. Fylkeskommunen brukte sikkert millionbeløp, og en betydelig menneskelig innsats, for å forsøke å «drepe» Tjeldbergodden.

Ikke i ett fylkeskommunalt vedtak eller dokument om ilandføringssaken ble det vist til fylkesplanen sin intensjons om å løfte Nordre Nordmøre. Det er ganske utrolig at slikt kunne skje. Vi har i virkelighet noe å takke fylkeskommunen for !

Men her i Aure lot vi oss ikke stoppe av et fullstendig ufornuftig vedtak i fylkestinget.

Vi fikk til en samarbeidsavtale med Hemne og Hitra om å jobbe sammen for å få ilandføringen; enten til Tjeldbergodden i Aure, Akset på Hitra eller Røstøya i Hemne.

I tillegg fikk vi tilbud fra Sør Trøndelag fylkeskommune om å kunne få bruke deres næringskonsulent til nødvendig bistand. Næringskonsulenten var Erik Haugane, i dag adm.direktør i Oljeselskapet OKEA som bl.a. eier og drifter Draugenplattformen fra Råket i Kristiansund.

Haugane var en ypperlig økonom og teknolog, og har var også en smart politiker som vi dro svært stor nytte av.

Hvor betent denne saken var kan jeg vise et eksempel på: På en fergetur etter at Møre og Romsdal fylkekommune hadde blitt kjent med at vi arbeidet med en avtale med Hemne og Hitra, traff jeg på daværende fylkesrådmann. Han var tydeligvis i dårlig lune, og han sa til meg: «Hvis du, ordfører Knut Baardset, undertegner på en slik avtale,vil du fra fylkets side bli betraktet som en sviker».

Sterke ord fra øverste administrative leder av Møre og Romsdal fylkeskommune. Utsagnet bare styrket oss i arbeidet med å få valgt en av våre lokaliteter. Denne saken skulle vi vinne. Jeg brukte en gang i et dokument et utdrag fra en sangtekst av Wence Myhre: «Vi skal slåss så lenge det går blod igjennom oss».

Politisk romslighet

Naturlig var det at Sør Trøndelag Fylkeskommune skulle støtte Hemne eller Hitra. Men Statoil hadde forelsket seg i Tjeldbergodden, og det viste trønderne.

Da trønderne skulle ta stilling til lokalitet, utspant det seg en dialog mellom daværende fylkesordfører i Sør Trøndelag - Ivar Ytreland - og leder for arbeiderpartiet i Sør Trøndelag, Gudmund Gjengård. Ivar Ytreland sa det omtrent slik:

«Jeg tror vi går for Tjeldbergodden, Gudmund», og slik ble det !

Det vil jeg karakterisere som stor politisk romslighet, og det er min påstand at noe slikt hadde aldri kunne ha skjedd i Møre og Romsdal.

Fra da av var det også full politisk støtte fra Sør Trøndelag fylke til vårt arbeid med Tjeldbergodden.

Jeg håper at denne artikkelen klargjør hvorfor jeg ser nye muligheter for en utvikling av Aure i positiv retning hvis vi kommer inn i en region med trønderne. Slik jeg ser det har Trøndelag passet langt bedre på sine utkantkommuner - for eks. Hemne, Hitra og Frøya - enn det M og R har gjort med sine randkommuner. Tenk bare på de enorme investeringer som er lagt ned på «Lakseveien» gjennom Snillfjord og ut til Hitra/Frøya med tanke på å styrke bosetting og næringsliv. Og ved etablering av videregående skole, også med petro.fag.

Les også:

Vil inn i trøndersk regionråd: – Vi har ikke mye vi kan takke Møre og Romsdal for

Stemte for utredning mot Trøndelag

Ingen planer om trønderfrieri: – Utredninger er et blindspor

Jeg forundrer meg ellers stort over innleggene til tidligere ordfører i Aure, Ingun O Golmen , og Trygve Kvendset, som begge umulig kunne ha satt seg inn i saken, når de roser Modulf Aukan sin artikkel. Jeg har jo påpekt at hans virkelighet ikke stemmer med fasiten.

Det gleder meg stort over at det nå er fattet kommunalt vedtak å utrede skifte av region, og at den saken skal opp til folkeavstemning sammen med Stortingsvalget om to år. Det var et godt og riktig vedtak fattet av Aure kommunestyre.

Kommentarer til denne saken