Liberalistene Jan-Øyvind Lorgen og Henning van Duffel har mye rett, når de i innlegg publisert 18. august hevder at strømpris-krisen ikke skyldes markedssvikt; men kortsiktige og dårlige politiske beslutninger, i Tyskland, i Storbritannia og i Norge.

Tyskland har «bidratt» mest til denne krisen, med forhastet utfasing av all kjernekraft samt noe kullkraft, uten å sikre kraftforsyningen med noenlunde leveringssikker annen kraft. Amerikanske utenrikspolitikere advarte tyskerne mot avhengighet av russisk naturgass, men tyske politikere valgte likevel mye gasskraft til supplering av temmelig ujevn produksjon av sol- og vindkraft, med avtale om rørledningen Nord Stream 2 for russisk gass via Østersjøen, i tillegg til Nord Stream 1!

Kan klandres

Både tyske og norske politikere kan klandres for at det ikke ble rørledning med «russiske dimensjoner» fra de store gassforekomstene på Tromsøflaket; gjennom Nord-Finland til Bottenvika, og i Østersjøen videre sørover til Tyskland! Norske politikere valgte i stedet å bygge et LNG-anlegg ved Hammerfest, som ikke har særlig stor kapasitet, og som har vært ute av drift i betydelig tidsrom etter voldsom brann.

Kan erstattes

Lorgen og van Duffel bruker det flertydige uttrykket «utbygging av eksisterende vannkraft». Én betydning er at gamle og nedslitte kraftverk kan erstattes med noe større nye verk, så kraftproduksjonen kan økes noe i tidsrom med stort kraftbehov, etter oppsparing av vann i magasin.

Annen betydning er at mye større nye kraftverk kan utstyres med pumpeturbiner, så billig vindkraft – når det er sterk vind – kan brukes til å pumpe vann fra lavereliggende inntak opp til stort eksisterende magasin: Da blir noe mer vann der disponibelt for ekstra stor kraftproduksjon, i det neste tidsrommet med svak vind og lite vindkraft!

Tiltak mot flom

Året etter skadeflommen Vesleofsen på Østlandet i 1995 kom det en offentlig utredning, med tittelen «Tiltak mot flom». Der er noen få kombinerte prosjekt for flomdemping og kraftproduksjon antydet. I Møre og Romsdal er Driva karakterisert som «den farligste flomelva». Derfor er det i det vassdraget antydet både moderat og drastisk videre utbygging, som tillegg til eksisterende Driva kraftverk i Sunndalen.

Vil møte motstand

Eventuell moderat utbygging vil omfatte pumping av vann fra Driva ved Olbu i Oppdal, nordover til Gjevilvatnet som da må demmes opp, for lagring av «nytt» vann sommerstid til «ny» kraftproduksjon i Driva kraftverk vinterstid. Det er mye friluftsliv ved og på Gjevilvatnet, så eventuell oppdemming vil møte sterk motstand.

Drastisk videre utbygging i Driva-vassdraget vil omfatte helt nytt kraftverk langt inne i Sunndalen, med stor fallhøyde fra stort nytt basseng oppe i Grøvudalen, der det er vakker natur, gammelt kulturlandskap og fortsatt seterdrift. Det må nok bli prekær kraftkrise før så drastisk kraftprosjekt kan realiseres!

Må vurdere Raumavassdraget

Undertegnede mener det er Raumavassdraget som må vurderes på nytt, hvis det må skaffes mer vannkraft i Møre og Romsdal. At den indre delen av Ulvådalen er nasjonalpark og den ytre delen er landskapsvernområde, utelukker kraftutbygging der. Vann til kraftproduksjon må da tas inn nedstrøms bru nedenfor Sjugurgarden i Brøstdalen, og ledes nordover til kraftstasjon med utløp til den lavtliggende og lakseførende delen av Rauma ved Hersel.

Andre tider

Da må det også bygges et «øvre» kraftverk med pumpeturbiner oppe i Vermedalen, for pumping av mye vann fra Brøstdalen og Vermedalen opp til Vermevatnet, sommerstid. Det er nå lite magasin for et lite Verma kraftverk; men med både stor senking og noe oppdemming kan det bli temmelig stort, med relativt små ulemper for andre brukerinteresser enn kraftproduksjon.

Rauma ble vernet i 1993, dels fordi Norge da hadde så solid kraftforsyning at det ble vurdert som unødvendig å skaffe (mer) kraft fra det vassdraget. Nå er det en helt annen tilstand, med knapphet og «skyhøy» pris på kraft i Sør-Norge, som ser ut til å bli langvarig!

Les også

Strømpris-krisen skyldes elendig politikk