Dramatiske kutt i skolebudsjettene i Tingvoll

Kjell Åsmund Boksasp Bryn, leder for FAU ved  Straumsnes barne- og ungdomsskole, er alvorlig bekymret over kommunedirektørens forslag til skolebudsjett.

Kjell Åsmund Boksasp Bryn, leder for FAU ved Straumsnes barne- og ungdomsskole, er alvorlig bekymret over kommunedirektørens forslag til skolebudsjett. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Kommunedirektør Odd Arild Bugge har lagt fram forslag til nytt budsjett som vil gi dramatisk dårligere betingelser for skolene i Tingvoll kommune.

På Straumsneset barne- og ungdomsskole (SBU) vil man måtte skjære ned på tilbudet til elevene med flere millioner kr fra 2021, og man planlegger for enda større kutt de neste to årene.

SBU gir i dag et godt tilbud til elevene, selv med ganske begrensede ressurser. Man har bygd opp god kompetanse hos personalet, og viser en kreativitet og fleksibilitet som gjør at skolen klarer å skape gode klassemiljøer, gode læringsmiljøer og gode oppvekstvilkår for elevene. Skolen har integrert flere elever enn normalt med spesielle behov, og har klart å integrere disse i klassefellesskapene.

Det er også lagt ned en enorm dugnadsinnsats den siste tiden på Straumsneset, der større deler av bygda har stilt opp for å lage et flott uteområde til skolen. Samtidig stiller lokale entrepenører opp for å få bygd den nye flerbrukshallen, noe som endelig vil gi oss en mulighet til god undervisning i kroppsøvingsfaget. I Kristiansund er bygda og Straumsnes skole kjent for et inkluderende ungdomsmiljø, med stor takhøyde for forskjellighet. Med det framlagte budsjettforslaget vil det gode arbeidet forvitre og elevene vil gå en tøffere tid i møte, med store klasser, sammensatt av elever fra to trinn, og der barn med ekstra behov vil bli de største taperne.

Bakgrunnen for nedskjæringene er at man har behov for å ta ned kommunens utgifter. Kommunedirektøren truer med at kommunen vil miste alt handlingsrom og havne på Robek-lista dersom ikke disse dramatiske kuttene tas nå i løpet av tre-fire år. Den langsiktige demografien tilsier at det blir flere eldre og færre barn, og man velger da å ta den største delen av nedskjæringen på oppvekstsektoren.

Han argumenterer også med at utgiftene til oppvekstsektoren i Tingvoll kommune er for høye. For å ta ned utgifter foreslår man derfor en ny ressursfordelingsmodell i oppvekstsektoren som bl.a. vil gjøre det dyrt for skolene å ha små klasser. Denne nye fordelingsmodellen framstår som en sentraliseringsmodell ved at den vanskeliggjør å opprettholde et godt tilbud på alle de tre skolene i kommunen, noe som virker som første steg for å tvinge fram strukturelle endringer. Meisingset skole står i fare for å legges ned, og Straumsneset eller Tingvoll barne- og ungdomsskole står i fare for å miste ungdomstrinnet.

Imidlertid settes argumentet om at skoledriften i Tingvoll er for dyr i et underlig lys når man sammenligner med sammenlignbare kommuner. Når kommuner skal sammenlignes bør de sammenlignes andre kommuner som har like egenskaper. Tingvoll kommune tilhører kommunegruppe 02, og der lå vi i snitt litt under gjennomsnittet i utgifter per elev fra 2014-2018(!). Tingvollskolen hadde et utgiftsnivå på ca 125.000 kr per elev, mens gjennomsnittet for de andre kommunene var ca 129.000 kr per elev.

Ser man på lærertettheten har vi også gjennomsnittlig mange elever per lærer, med 11,0 elever per lærer på barneskolen i 2019, mens kommunegruppe 02 hadde 10,6 elever per lærer i samme periode. For ungdomsskolen hadde vi 12,0 elever per lærer mot 11,9 i kommunegruppe 02. Vi har med andre ord minst like mange elever per lærer som det er ved skoler ved andre sammenlignbare kommuner.

Allikevel tenker man at man har mulighet til å skjære drastisk ned på skoletilbudet. Grunnlaget for dette er den nye ressursfordelingsmodellen, hvor man tar utgangspunkt i maksimumstallet for antall elever per lærer, som er 15 elever for småtrinnet og 20 elever for 5.-10. trinn, og som ble laget for at de større bykommunene ikke skulle spare penger med ha for store klasser med kun én lærer. Med en minstenorm på 15/20 elever per lærer utløser en større klasse på mer enn 15/20 elever en ekstra lærerressurs (delingstimer) som gjør at man kan dele opp de store klassene ved behov. Dette var et godt tiltak for byskoler, men hadde liten effekt på mindre skolen i distriktene.

I Tingvoll kommune snur man dette nå på hodet og argumenterer for at hvis byskolene kan klare opp til 15 elever på én lærer, så bør vi kunne fylle opp alle klassene våre til minst 15. Det skal man da gjøre ved å i større grad enn nå slå sammen forskjellige alderstrinn (fådelte klasser), og dermed håper man på å spare lærerressurser.

En faglig og økonomisk utfordring med dette er hvordan man skal unngå at behovet for ekstra ressurser øker. I dag kan en ekstra lærerressurs som følger et barn med spesielle utfordringer brukes fleksibelt, noe som, når det gjøres med kløkt, er en vinn-vinn situasjon for både barnet som har blitt tildelt ekstra ressurs, og de andre som kanskje også trenger litt ekstra oppfølging, men ikke har et eget vedtak. Eller den ekstra voksne kan brukes for at fellesskapet i klassen skal fungere. Dette er en moderne skole på sitt beste. Med skolens nye budsjett vil slike muligheter skjæres ned til et minimum.

Å starte så store nedskjæringer i oppvekstsektoren i et år preget med store utfordringer og begrensninger i skoletilbudet pga korona-viruset er også uheldig. Nettopp på grunn av det har Tingvoll kommune akkurat nå fått en ekstra bevilgning på 2.484.000 for å kompensere for smittevernstiltakene. Skoletilbudet har vært spesielt rammet av smittevernstiltakene, og en nasjonal ekspertgruppe anbefaler at midlene går til oppvekstsektoren.

Vi setter vår lit til at våre politikere snur hver en stein for å begrense skadevirkningene av nedskjæringen som nå forslås på oppvekstsektoren. Det er barna våre det handler om.

Kjell Åsmund Boksasp Bryn

Leder FAU, Straumsnes barne- og ungdomsskole

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken